Artikkeltags MOELV NYHETER HISTORIE 100 ÅR 100-ÅRINGER 100 ÅR: Foto: Ole Ludvig Rosenborg Av Thomas Strandby Publisert:09. november 2020, kl. 17:00

Hun ble født i 1920, og husker godt da verden sto i flammer og nasjonen sto overfor en inntrenger i 1940. Nå står hele verden overfor en annen type inntrenger, og det fører til at hun må feire 100-års dagen uten den ene datteren. Mandag ble Anna Kathrine Kristiansen gratulert av Kong Harald, og den engasjerte 100-åringen fra Moelv har ingen planer om å slutte å skrive leserbrev i avisene.

Jeg må ha noe å holde på med. Jeg verken strikker eller broderer. Anna Kathrine Kristiansen humrer, og Ringsaker Blad aner at modølen mestrer både det å strikke og det å brodere, men at det å skrive gir henne så mye mer. Samtidig er hun veldig engasjert, og derfor er Anna Kathrine Kristiansen et navn du kjenner igjen fra leserbrevspaltene i Ringsaker Blad og andre lokalaviser i regionen, samt i aviser med base også utenfor Innlandet, som Klassekampen.

I dag, mandag 9. november 2020, fyller hun 100 år. – Å få gratulasjon fra kongen synes jeg var veldig stas, sier hun.

– Hvordan føles det å bli 100 år? – Ja, hva skal en si? Framtida er ikke så stor når man fyller 100, var det en som sa, humrer Kristiansen igjen, og fortsetter: – Etter det siste lårhalsbruddet for to år siden, er jeg avhengig av rullator, men ellers går det veldig bra, svarer hun.

– Slitsomme år

100-åringen er opprinnelig fra Steinkjer i Trøndelag og kom for første gang til Moelv i 1940, som student ved hagebruksskolen på Vea. Fjorten dager senere kom tyskerne, og krigen. Studentene ble evakuert til Åsmarka rett før de harde kampene brøt ut på Ring rett nord for Moelv. Hagebruksskolen fikk hard medfart da de heroiske norske guttene en stund sto imot den overlegne og brutale angriperen i kampene om høydedragene øst for Mjøsa. – Jeg mistet alt jeg eide, både i Steinkjer og på Vea, sier Kristiansen om krigsvåren.

I 1942 begynte hun i stedet å studere sykepleie i Oslo, og jobbet samtidig ved Ullevål sykehus. Kristiansen husker spesielt den store eksplosjonen og påfølgende brannen like før jul i 1943. For under lossing av ammunisjon fra skipet «DS Selma» på Filipstad i Oslo, gikk det galt. Over 1000 tonn granater og geværammunisjon, forsyninger til de tyske troppene som sto i Norge, gikk i lufta. Ifølge beretningene skal om lag 40 nordmenn og 75 tyskere ha mistet livet i hendelsen. Hundrevis ble såret og flere hundre bygninger skadet. Området så ut som en slagmark, og skadet person etter skadet person ble sendt til sykehuset der Kristiansen jobbet. Det blir forøvrig antatt at eksplosjonen var en ulykke. – Det var veldig slitsomme år, krigsårene. Det var forferdelig, mye av det som hendte, erindrer 100-åringen.

Fant kjærligheten med modøl

I mai 1945 var krigen over, og Kristiansen var ferdig utdannet jordmor og sykepleier. I 1948 bar det tilbake til Moelv. – Jeg søkte jobb i Moelv for å komme nærmere min forlovede. Mannen min var modøl, så da ble jeg modøl også, sier hun. Hun fikk først jobb som jordmor ved det som var Ringsaker sykehus i Moelv. Etterhvert jobbet hun som jordmor også ved kvinneklinikken i Furnes og på fødehjemmet i Lillehammer, og mang en ringsaksokning har blitt ønsket velkommen til verden av Kristiansen. Senere var hun ansatt ved gamlehjemmet på Ringstrand og i noen år var hun styrer for et nytt sykehjem på Jøa i Trøndelag. Der bodde hun og mannen de tre årene før hun ble pensjonert i 1987. Deretter ble familien atter modøler igjen, og Kristiansen skryter av stedet som fra 1948 var hjembyen: – Jeg kunne ikke ha bodd på et bedre sted. Både Mjøsa og Næra er i nærheten, og i Næra blir det tidlig varmt badevann. Fjellet er også rett i nærheten. Moelv var et veldig fint sted å bosette seg, sier 100-åringen. Kristiansen, som i 1940 begynte som student på hagebruksskolen på Vea, er glad for at omstendighetene også førte til at hun fikk en lang karriere i helsevesenet.

– Jeg har aldri angret på at jeg ble sykepleier og jordmor. Slitsomt har det vært, med nattevakter, senvakter og slitsomme dager, men jeg har aldri angret, sier hun.

Feirer med de nærmeste

100-årsdagen skal hun på koronavennlig vis feire sammen med den aller nærmeste familien. – Vi skal feire i morgen. Det blir den nærmeste familien, hjemme hos meg, sier Kristiansen. – Disker du opp med kake? – Jeg skal bake kake, svarer bursdagsbarnet. Kristiansen har tre barn, to døtre og en sønn. Dessverre fører situasjonen med koronaviruset til at den ene datteren ikke blir med på feiringen av moren. – Jeg har en datter i Amerika. Det blir for vanskelig for henne å komme. Risikoen blir for stor, sier Kristiansen.

Klimaengasjert

De fleste som følger med på debattsidene i Ringsaker Blad og andre aviser i regionen, vil kjenne igjen Anna Kathrine Kristiansens navn. 100-åringen bruker mange timer foran PC-skjermen hjemme, og leverer gjerne flere leserbrev til Ringsaker Blad hver uke. Hun forteller at hun i det siste blant annet har vært engasjert i saken rundt nytt sykehjem i Moelv. – Når jeg ser noe som engasjerer meg, så kommenterer jeg i avisene. Samtidig er det så mye annet, jeg også skulle ha skrevet om, sier hun, og nevner blant annet: – Da jeg og mannen min dro tilbake til huset vårt i 1987, meldte jeg meg inn i Ring og Moelv Sanitetsforening, som jeg mener gjør en god jobb for nærmiljøet. Under korona får vi ikke laget og solgt fastelavnsris, så det blir vel begrenset nå hva foreningen kan engasjere seg i. Denne foreningen ble startet på Ring allerede i 1912, og noe av det jeg kunne tenkt meg å skrive mer om, er denne fantastiske dama Fredrikke Marie Qvam, som grunnla Norske Kvinners Sanitetsforening. – Hva er det som engasjerer deg mest? – Bonden har blitt deltidsansatt på egen gard. Det er nå bare de aller største bøndene som klarer seg på garden alene, de andre må ha jobb ved siden av. Staten er ikke snill under jordbruksforhandlingene, og så er jeg bekymret for all sprøytingen av maten vi spiser og all den giften vi får i oss. – Må vi bli mer klimabevisste? – Ja, vi må det, avslutter 100-åringen.