Her blir mors publiserte leserinnlegg fortløpende kopiert inn, de nyeste er å finne øverst på siden.

Hjemmesiden ble opprettet april 2020 og innleggene er funnet i Hamar Arbeiderblad og Ringsaker Blad sine arkiver. På bildet øverst her, kan du se antall treff på mors navn i HA sitt arkiv. De eldre innleggene som er lagt inn er et tilfeldig utvalg. For å få delt opp litt er det laget en egen side for det som omhandler miljø, mat og vitaminer. Mor har også leserbrev og debattinnlegg i Klassekampen og GD som u.t. ikke har tilgang til. De som er funnet i Klassekampen er kopiert inn under en egen fane.

LESERINNLEGG Gudbrandsdalen Dagningen. Anna Kathrine Kristiansen, Moelv 20.03.21 17:20 

10. desember 1948 vedtok De forenede nasjoners generalforsamling verdenserklæringen om menneskerettigheter. Den gikk ut i verden på de fem offisielle språkene engelsk, fransk, kinesisk, russisk og spansk. Dessverre har den fått trange kår ute i verden.

I dagligtale henviser vi til menneskerettighetene uten å ha lest den skikkelig igjennom, og vi vil helst tro at å følge den er ikke noe problem hos oss i Norge. Men så sent som i 2020 ble vi kritisert for brudd her fra FN og beskjed om at papirløse migranter må få tilgang til helsetjenester. Frihet fra nød, retten til undervisning og arbeid med rimelig rettsbeskyttelse er vel det viktigste. Så kommer menings-, ytrings-, organisasjons- og trosfrihet. Ingen må utsettes for tortur, grusom eller nedverdigende behandling. Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning. Alle har rett til statsborgerskap. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til å forandre dette. En har rett til sosial trygghet. (På Lesvos er det 13000 flyktninger uten bosted og barn uten skole og lek. 90 % syriske barn trenger humanitær hjelp)!

Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid. (Paragraf 23,2-der synder vi jo stort!)

Artikkel 23,1 og 23,3 pluss artikkel 25 omhandler arbeid og levestandard. Der kan ufrivillige deltids stillinger som gjør at en ikke klarer seg økonomisk være brudd på menneskerettighetene, etter mitt skjønn.

Denne verdenserklæringen fra 1948 har 30 artikler. Det er vel spesielt de som styrer i landene som bør lese og prøve å følge disse artiklene. Hvordan få respekt for mennesket slik at moral og politikk kan finne sammen? En må i alle fall begynne i sitt eget land, og hos oss spesielt se på flyktningproblematikken som kan være nedverdigende på forskjellig vis.

Anna Kathrine Kristiansen, Moelv

LESERBREV Ringsaker Blad, Anna Kathrine Kristiansen, Sanitetsmedlem, Moelv 08.03.21

Det er Norske Kvinners Sanitetsforening som fyller 125 år i år. Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med over 40 000 medlemmer. De arbeider frivillig til beste for lokalmiljøet, og de støtter også opp nasjonalt og globalt. De har vært den fremste bidragsyteren til forskning på kvinners helse for å rette opp skjevheter som har eksistert. Menn og kvinner har forskjellig biologi, og derfor kan symptomer på hjertesykdommer være forskjellig for å ta ett eksempel.

Ved å arrangere en nasjonal stafett dette jubileumsåret, ønsker en at enda flere blir med. Det skal bli en skikkelig landsomfattende gåtur for lokalforeningene over hele landet er det meningen. Dette startet 1. – 8. mars i Østfold. Kommer til Hedmark 22. mars til 11. april, og Oppland 12. – 25. april. Avsluttes i nord hvor det er landsmøte i Tromsø 24. – 26. september. Som en skjønner kan en ikke gå hele vegen, men må også ta i bruk sykkel, båt og fly. Dette skal være kløverstafetten for folkehelse. For oppdatering og informasjon: www.facebook.com/sanitetskvinner. Det er meningen at en på vegen kan ha møter på torg eller andre steder for å reklamere litt for denne foreningen.

Ring og Moelv Sanitetsforening feiret 100 års jubileum i 2012. Det startet på Ring, men kvinner fra Ring og Brøttum savnes. I starten hadde de møter i hjemmene, men møtelokalet nå er et hyggelig hus beliggende ved elven i Moelv. For å kunne yte trengs det jo penger. Den største inntekten har vi hatt av solgte fastelavnsris, men grunnet korona ble det ingen inntekt av dette i år. For å få fordelt arbeide som foreningen gjør, har en delt opp dette i komiteer. Beredskapskomiteen er en slik komité som en har sammen med sanitetsforeningen i Brumunddal. En kan se for seg en scenearie med ulykker, stengte veger og mer. Det er kommunen som administrerer og koordinerer når slikt hender, andre tar seg av skadene. Sanitetskvinnene skal være en sosial kontakt, høre hva disse folkene trenger, få folk i hus, kanskje servere varm drikke og mat. Det gjorde de i Gjerdrum under den store ulykken der. Sanitetsforeningen der hadde 202 medlemmer hvorav 30 frivillige som var på denne varslingslista. De var på kulturhuset i 10 dager, lagde vaktplan med to skift per dag med 4–5 personer til stede. De fikk jobb med å smøre matpakker til flere hundre av redningsmannskapene som jo jobbet også netter og trengte mat.

Vi eldre i foreningen i Moelv ønsker flere yngre medlemmer som er villig til å gå inn i styre og ledelse og føre dette viktige arbeidet videre. Møtene og arbeidet vårt gir både mening, hygge og samhold. Vi «gamle» kan jo ønske å trekke oss noe tilbake, og overlate roret til yngre og mer aktive medlemmer, så velkommen den som vil bli nytt medlem.

LESERBREV i RINGSAKER BLAD, Anna Kathrine Kristiansen 02.03.21

Med de mange viktige oppgaver som kommunestyrerepresentantene har, vedrører det oss alle sammen. Det er store verdier som blir forvaltet på vegne av oss alle. Men når Arbeiderpartiet alene har 18 representanter av 39 i Ringsaker, kan vi kalle det folkestyre da? I alle fall ikke om de blir enige om at alle skal stemme likt. Senterpartiet har 10, da blir det få representanter igjen for de øvrige partiene. Da kan det ikke bli lett å få til noe som arbeiderpartirepresentantene ikke er enig i. En må derfor tro at det legges ekstra ansvar på representantene fra Arbeiderpartiet som skal være med å forme framtiden for deg og meg. Men føles det slik, noen stemmer vel helst som flertallet og ikke hva de egentlig mener for ikke å skille seg ut?

For å få gode løsninger i en sak, kan det være nødvendig både med erfaring og at en setter seg grundig inn i sakene som skal opp. Kan en regne med at det alltid blir gjort? Det har blitt fortalt meg at noen åpner konvolutten sin først når de er i stemmelokalet, har ikke fått tid til å lese dette på forhånd.

Når en ser på viktige saker som tomta til nytt sykehjem i Ringsaker, kan en være skeptisk til forarbeidet. De fleste kjente vel ikke til denne tomta. Han som var kjent, stemte imot og ba om befaring. Det ble ikke etterkommet, å gå disse få skrittene fra Herredshussalen og til tomta hvor det skulle bygges var ikke nødvendig. Naboer var heller ikke varslet, såkalt nabovarsel skulle jo vært sendt ut på forhånd. Den som bygger er jo pålagt det for at naboer kan få si sin menig angående dette nye bygget som skal opp. Beslutninger skal tas nærmest mulig den det gjelder. Ulempene med vegforbindelsen til dette bygget og kostnaden med ny veg var vel ikke med i prosjektet da det skulle stemmes over tomta til det nye sykehjemmet. At hjemmesykepleien kanskje ikke kunne få plass der, var vel heller ikke med. De trenger jo god plass til seg og bilene sine. De spesielle krav som bør følge dementes opphold i sykehjem var vel heller ikke nok utredet. «Å innrømme at jeg tok feil, er det samme som å si at nå er jeg blitt klokere enn jeg var før», er ord som en kan være enig i.

LESERBREV Ringsaker Blad, Anna Kathrine Kristiansen, Moelv 11.02.21

Det lurer Morten Kristiansen på i skriv i HA for 10.02.21 i anledning bygging av nytt sykehus. Han kaller det nye sykehuset som skal bygges for et luftslott. Det nye bygget er ifølge HSØ kalkulert til ca. 9 milliarder kroner. Av erfaring ved bygging av nye sykehus må man legge til grunn at kostnaden vil øke med 1 milliard. Staten betaler 70 % av det nye sykehuset. Med flyttekostnader fra de andre sykehusene og inn i dette nye bygget, må innlandet (SI) skaffe til veie 3–4 milliarder.

Av et bygg på 10 milliarder må man grovt regne med å betale 100 millioner årlig i utgifter som da må tas av driften. (Hvilke utgifter, er det nedbetaling av lån?) Så skal det penger til å bygge nye medisinske sentra (og bygge om de andre sykehusene kanskje? Min tilføyelse.) Hvor skal de ta penger ifra? Det blir en sengereduksjon på 200 senger. Kommunene skal overta 20 prosent av dagens sykehuspasienter. Finnes det kompetanse, penger og omsorgsplasser til dette i kommunene? Mens politikerne og vi andre er opptatt av hvor det nye sykehuset skal ligge, burde vi kanskje få vite litt mer om økonomien? «Ikke et spatak vil bli utført før egenkapitalbeløpet er på plass. Det vil ramme alle sykehusene, også Hamar/Sanderud og ikke minst pasientene», skriver han.

LESERINNLEGG,MOELV,KOMMUNEREFORM Anna Kathrine Kristiansen, Moelv, pensjonist, sykepleier, jordmor 08.02.21 08:19

Målet med sammenslåingen var å gi innbyggerne i små kommuner bedre tjenester, uavhengig av hvor de bodde i landet. Staten ga mange penger til denne reformen. Hvordan er det gått?

Avisa Klassekampen har undersøkt noe av dette. Av de 43 nye kommunene, har 35 av dem fått kutt i tjenestene allerede i 2021, og 41 av dem har planer om større kutt mot 2024. Kommuneøkonomien er anstrengt i store deler av kommunene i Norge, også i de ikke sammenslåtte, fant man ut. Overgangen har ikke vært enkel for de nye, mange sliter. Det tar flere år å omstille seg. Midlene de har fått til dette, er gått til reformarbeid. Budsjettene strekker ikke til og årsaken her kan være komplekse og sammensatte.

Noe skyldes det at staten pøser på med nye og lovpålagte oppgaver for kommunene uten at pengene følger med. En annen grunn kan være at kommuner får flere eldre og innbyggere med sammensatte lidelser som har et faglig hjelpebehov. Enkelte brukere under 67 år har et stort omsorgs- og avlastningsbehov. Å få de robuste, solide kommunene som regjeringen lovet, kan en foreløpig se langt etter, kanskje en gang i fremtiden?

Sett fra Kommunal-departementet sin side skulle det ikke stå så ille til, de har jo økt tilskuddene. Hvor er det så kommunene kutter for å spare penger? Det kan være så mangt, fant man ut. Rundt halvparten kutter i oppvekst og omsorgstilbud. Det styres mot lavere bemanning på sykehjemmene, kortere åpningstider i barnehagene, dyrere foreldrebetaling på skole-fritidsordningen, redusert drift av svømmehall og bibliotekfilial, besparelser innenfor hjemmetjeneste, stengning av veilys og oppsiing av ansatte er noe av dette. Som eksempel kan en ta Steinkjer hvor de ansatte gikk frivillig ned i lønn for å unngå oppsigelser.

I lørdagsnummeret 6/2 har Klassekampen minst tre sider tekst pluss sider med bilder om slike ting. Det er trist å se dette synes jeg. Ringsaker, som burde være en rik kommune, må også kutte i tjenester har vi forstått det rett.

Anna Kathrine Kristiansen, Moelv, pensjonist, sykepleier, jordmor

LESERBREV i Ringsaker Blad, Anna Kathrine Kristiansen, Moelv 02.02.21

Å leve med kroniske smerter kan være vanskelig, forteller en anestesilege ved en smerteklinikk. Han mener at ubehandlede smerter er verdens mest omspennende epidemi. Smerter har vært en lavstatussykdom. Behandlingstilbudet kan være dårlig og utilstrekkelig, og kan være preget av ressursmangel. Å finne korrekt diagnose og riktig behandling kan være vanskelig. Mange smertepasienter ender på uføretrygd og langvarig medisinsk behandling. Dette er et stort problem på verdensbasis.

En lege som fikk store smerter etter en operasjon, tok opp smertebehandling på bred basis etterpå på sykehuset hvor han arbeidet. Det er bra at det blir almen interesse for dette. Ryggmargsstimulator mot sterke nervesmerter er prøvd med godt resultat. Pasienter får operert inn et lite batteri under huden som må skiftes etter 5 år, har jeg forstått dette rett.

At smerter er en lavstatussykdom kan en pasient på Lillehammer sykehus bekrefte. Hun mente at 2 leger ved sykehuset som skulle behandle henne opptrådte uhøflig og uvennlig, og skrev en klage til sykehuset. Den gikk til fylkesmannen, nå statsforvalteren, og tilbake til sykehuset igjen. De fikk beskjed om å vise høflighet og respekt overfor pasienter. Hun hadde vært der for behandling av smerter og skulle tilbake for nærmere utredning, men fikk beskjed om at det var det ingen vits i det, hun måtte prøve å bli opptatt av noe annet, så ville smertene gå over.

Kan det være flere pasienter som er skuffet over leger eller personale som i travelheten ikke viser vanlig høflighet og respekt? En dame fortalte meg at hun hadde klaget fordi hun ville ikke at andre skulle oppleve det hun hadde opplevd. Hun savnet også normal høflighet. At den yngre som følger får henvendelse i stedet for den eldre pasienten, har noen også opplevd. Nye medisiner blir gitt uten at en har fortalt noe til pasienten om hvorfor de skal ha dette. Det står piller på nattbordet og spørre hva det er for, blir det ikke tid til. Eldre pasienter forteller at de vet ingen ting om sykdommen sin når de blir utskrevet. At epikriser ikke har kommet fram til innleggende lege har også hendt. Er det slik det går når avdelinger legges ned og personell skal bort for å spare penger? Blir det for mye stress på personalet? Ja, slik kan en spørre.

LESERBREV Ringsaker Blad, HELSE OG VELFERD Anna Kathrine Kristiansen, Moelv 18.01.21 

I GD for 15/1 -21 ser jeg at organisasjonen «Alternativ til helseforetaksmodellen» har fått samfunnsøkonom og professor ved Høgskolen i Hedmark, Bjarne Hansen til å lede arbeidet med å finne alternativer til dagens helseforetaksmodell. Det høres spennende ut, synes jeg. Vi får ønske ham lykke til i dette vanskelige arbeidet, et arbeid hvor markedstenkning og lønnsomhet ikke må bli dominerende.

I Stortinget skal det fremmet av Senterpartiet være foreslått ny modell for finansiering av sykehus. Senterpartiet vil også ha tilbake politisk styring av sykehusene, og skille finansiering og drift av sykehus. Hvis Senterpartiet står like sterkt ved valget til høsten som det gjør nå, så kanskje de klarer å få i stand en reform her? Det har jo lenge vært klart at modellen som nå er, har sine svakheter. Helse, behandling, pleie og omsorg er ikke egnet til kjøp og salg i et marked, har mange skjønt. På sykehusene har det vært et jag etter effektivitet for å inntjene penger. Det kan ha gått utover rehabiliteringstilbud, jordmortjenesten, fødetilbud, psykiatri og mer. Sengeplasser og betjening er blitt redusert. Pasienter skrives ut tidligere. Noe av inntjeningen er gått på stykkpris av diagnoser. Syke eldre ga vel lite inntjening her, de skulle være kommunenes ansvar.

Det var i 2002 at staten overtok sykehusene fra fylkeskommunene og samtidig innførte en forretningsmodell på linje med det private næringsliv. Det var Stoltenbergregjering 1 med helseminister Tore Tønne som hadde ideen til denne reformen. Det var Bondevikregjeringen som overtok og måtte sette denne reformen ut i livet. Så fikk vi samhandlingsreformen i 2012 hvor det ble bestemt at en større del av helsetjenesten skal ytes av kommunene, og med forpliktende samarbeidsavtaler med sykehusene. Intensjonene var gode, men så lenge de mangler penger i kommunene og det er to forskjellige økonomiske system, blir jo dette vanskelig. Som eksempel er kommuner gjort økonomisk ansvarlig for ferdige behandlede pasienter på sykehus. Kommuner kan få store utgifter hvis de ikke klarer å ta imot pasienter som er skrøpelige og ikke kan reise rett hjem. Sykehus og behandling av syke eldre er et samfunnsansvar. Ikke bare økonomi må en ha i bakhodet når en steller med slike ting. Velferd må ikke komme på avveie. En har sett at helsearbeidere er blitt presset inn i et dilemma og en lojalitetskonflikt mellom arbeidsgiver og pasienten. Mye av legers arbeidstid er gått med til å dokumentere det de gjør.

LESERBREV POLITIKK OG SAMFUNN Anna Kathrine Kristiansen, Moelv 06.01.21 Ringsaker Blad .

Politikk er ikke bare praktiske løsninger. Det er også verdier, kultur, følelser. Å fortelle om Høyres politikk i debattspalten i Hamar Arbeiderblad for 4/1-21 var jo smart av Erna Solberg, jeg kan ikke huske at noen statsminister har gjort det før. Her nevner hun konkurransen om å love mest, dele ut merkelapper og kritisere hardest. Det kan bli et kappløp hvor resultatene blir brutte løfter og skuffede velgere, skriver hun. Er vi så sikker på det? Mye bra har selvfølgelig denne regjeringen gjort, men det jeg erindrer mest er alle kuttene for å minske statens utgifter. Når lederlønninger i staten er skyhøye,- med bonus kan de komme opp i både 5–6 og 7 millioner for året, mens det blir kuttet for de såkalte fattige, kan en synes at dette er urettferdig. Sosialhjelpen er på 6 000 kr i måneden, hvem kan leve av det? De rike er blitt rikere, og de fattige mer fattig, samtidig som de kan mistenkeliggjøres når de ber om hjelp.

Kommuner over hele landet har måttet kutte i budsjettene, hvilket også har gått utover helse og omsorg og mindre skoler ute i distriktene. Kutt i offentlig sektor har ført til økt saksmengde og behandlingstid, både hos Nav og i politi og domstoler. Det som kaltes nærpolitireformen, virket motsatt ute i distriktene. Den kuttet 27 politidistrikter til 12, og antall tjenester ble redusert. Sykehuset Innlandet har kuttet avdelinger og personell for å spare penger. De skal gjøre innsparinger på 100 millioner årlig er det bestemt. I budsjettet blir sykehusene Elverum/Hamar og Gjøvik/Lillehammer pålagt sparetiltak for henholdsvis 16,7 millioner og 80,7 millioner. Rehabiliteringsinstitusjonene som vi hadde mange av før er blitt borte, og flere skal bort. De var jo bra for folk som trengte hjelp, og de ga arbeidsplasser og skatteinntekter til kommunene hvor de var.

Fortsatt er sykehusene styrt fra markeds økonomiske modeller med stykkpris på enkelte sykdommer, noe en arvet fra en Stoltenberg-regjering. Avgiftene øker, bensin og strøm er blitt dyrere. Jordbruket sliter, sjølbergingen er lav, matjord bygges ned. Ungdom som mangler kapital sliter med å skaffe seg bolig. Regjeringen vil bygge ned staten og offentlig sektor, private skal overta. Det er ofte blitt selskaper utenfor landet som kjøper seg opp for å tjene penger. Det kan være skog, strøm, bergverk, jernbaner, barnehager og skoler som eksempel. Samtidig har staten milliarder på bok i oljefondet som ikke skal brukes innenlands ifølge bestemmelsene. Er det ikke på tide at noe av dette kan brukes for å investere i grønt skifte innenlands, som eksempel havvind, batterier, utslippsfri skipsfart og slike ting som en mener må komme i framtiden når olja minsker og tar slutt? Ja, slik kan den som bare er velger spørre.

Anna Kathrine Kristiansen, Moelv Publisert:27. desember 2020, kl. 10:12 LESERBREV. GD

I jula er det mange som vil kose seg med TV når stresset som mange har før jul er over. Men er vi fornøyd med programmene?

Det var jo i år mange barneprogrammer, men sitter barn inne en første juledags formiddag for å se på TV? Er det ikke helst eldre som sitter alene hjemme og eldre på sykehjem/aldershjem som slår på TV helligdags formiddag og håper på en god og hyggelig opplevelse?

For å ta TV 2 første juledag 2020, så var det Olsenbanden og Dynamitt Harry, Karius og Baktus og sjuende far i huset, hvilket ikke akkurat var det jeg ønsket meg på en første juledag.

NRK 1 sendte Julegudstjenesten fra Domkirken i Trondheim, en opplevelse som sikkert mange ville ha med seg. Nidaros kirke var nydelig pyntet til jul, og vakker korsang med musikk fulgte med. Det var Nidaros biskop som forrettet, en moderne biskop som holdt tale for moderne mennesker av 2020 var mitt inntrykk.

Men Den norske kirke er gammel og veletablert, burde den ikke fornye seg noe mer med tekster som er forståelige for dagens mennesker, som helst vil tro på evolusjonen og vitenskapelig forklaring på livet på jorda? Det var mennesker lært av sine tider som førte disse tekstene i pennen, og de kan vel virke noe fremmedartet for dagens mennesker?

I denne gudstjenesten var det mye om den allmektige himmelens og jordens skaper. Han som pustet liv i menneskene, som skapte jorden og havet og sa stopp for at havet ikke skulle oversvømme jorden. Gudstjeneste mener jeg skal være et miljø for fellesskap og gi varme og gode opplevelser for en kirkegjenger. Burde ikke tekstene som brukes, enten det er i salmer eller de blir lest, være noe som forstås av hodet, av hjertet og verden i dag som den er?

Jeg vet jo at ritualer og trosbekjennelsen må være med. Denne trosbekjennelsen brukt i kirka kom opprinnelig fra teologen Augustin, som kom med sin treenighetslære, forholdet mellom Faderen, Sønnen og ånden. Ut fra dette ble den utarbeidet og bestemt på de økumeniske kirkemøtene i 325 og 381. Må den være akkurat slik i år 2020 kan en kanskje spørre?

Anne Korsvold setter ord på dette i boka «Åndelig Inspirasjon». Hun tror at ikke bare Jesus, men at alle mennesker, er Guds sønn eller datter. Hun tror at vi trenger å se de kristne tradisjoner på en ny måte, i lys av ny innsikt og ny kunnskap. Hun ser en intelligens i naturen, i hele universet og i alle levende skapninger og ønsker seg en kirke som flere kan føle seg hjemme i.

Anna Kathrine Kristiansen, Moelv

Publisert: GD. 11. oktober 2020, kl. 05:54 Sist oppdatert: 11. oktober 2020, kl. 05:54 LESERBREV 

I Senterpartiets nye program går de inn for å avvikle foretaksmodellen i sykehussektoren, og vil kreve stedlig ledelse ved alle sykehus. At de vil ha politikere inn i styrene, kan en godt forstå. De vil også at Ullevål sykehus i Oslo fortsatt skal bestå. Helse og velferdspolitikk skal prioriteres.

Sykehus som foretak fikk vi da regjeringen Stoltenberg tiltrådte i år 2000 og lanserte et moderniseringsprogram hvor sykehusene sto sentralt. Sykehus skulle bli selvstendige foretak under staten, som da fikk eneansvar for økonomi og drift. De hadde fra 1970 ligget under fylkeskommunene.

Dette ble vedtatt 2002. 5 helseregioner ble etablert, senere kuttet til fire. Styrene besto hovedsakelig av økonomer og byråkrater, og skulle basere seg på bedriftsøkonomiske prinsipper. Styring fra politiske organer som representerte befolkningen både lokalt og regionalt, og som skulle vurdere befolkningens behov, ble avviklet over natten.

Det hadde vært motstand fra fagmiljøer, som syntes at dette kom for brått på. Noen mente at helse, behandling, pleie og omsorg ikke egnet seg for kjøp og salg i et markedsbasert system, og at det også kunne redusere bruken av nødvendig kompetanse. Dette har vi levd med i snart 20 år.

vi har opplevd, er stadige kutt, nedbygging av lokalsykehus med akuttfunksjoner, nedlegging av fødehjem og fødeinstitusjoner, nedlegging av rekonvalesensinstitusjoner og nedlegging av enkelte avdelinger for å spare personell. En har også sett at varslere på sykehus er blitt syndebukker.

Så fikk vi samhandlingsreformen i 2012. Hovedmålet var å få pasienten raskest mulig ut fra sykehuset, til hjemkommunene. Dette var jo to forskjellige økonomier som jo ikke kunne samhandle, derfor styrt fra sykehusene.

Kommunene fikk straffegebyr hvis de ikke kunne ta imot ferdigbehandlede pasienter som var for dårlige til å kunne reise rett hjem. Kommunene har fått plikt til å sørge for døgnopphold for pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. De skal også sørge for forebygging, tidlig diagnostisering, behandling, rehabilitering og oppfølging av pasientene.

Sykehusene vil helst ikke ha eldre pasienter. Når forskjellige sykdommer blir priset, er ikke eldre alltid så attraktive, må en tro, slik systemet er. Hva med tid og penger til kommunene for dette? Burde ikke politikere, og ikke bare økonomer, stelle med dette?

Anna Kathrine Kristiansen, Moelv

 LESERBREV/SYKEHJEM Av Anna Kathrine Kristiansen, Moelv Publisert:17. august 2020, kl. 10:43 

Det er grunn til å anta at mange sykehjem kan ha en bygningsutforming som er dårlig forberedt på smitte, det har en lært mye om nå i 2020 ved koronasmitten. Staten gir derfor tilskudd til modernisering og nybygg av syke- og omsorgsinstitusjoner. At det gikk så ille på et sykehjem i Bergen, mente man kom av at i dette bygget var det vanskelig å avgrense smitte. Av 12 beboere som delte bad og klosett, ble 11 smittet. Med en bredde på 1,5 meter, var det ikke plass til å kjøre senger ut og inn. Det var utstyrsrom som var felles for huset. Det var heller ikke bra fasiliteter ved vask av klær. I dette sykehjemmet ble halvparten av pasientene smittet, og 18 døde.

På Ullevål sykehus har de vært flinke med bygg som kan forhindre smitte. Det er bygg på bakkenivå hvor pasienten fra sykebilen kan kjøres rett inn til sengen sin uten å ta heis eller måtte passere andre korridorer eller rom. Første avdeling for smitte var flere lave trehus som ble bygget omkring influensapandemien 1919- 1920.

Da difteri herjet og mange barn ble smittet, kunne foreldre stå utenfor vinduene og se til de syke ungene sine som lå der. I Tidsskrift for omsorgs-forskning skriver Steinar Barstad om «Smittsomme sykehjem». Det er kanskje lesning for dem som skal bygge nytt sykehjem i Moelv? Når en bygger nytt bør tomta være så stor at en slipper å bygge så høyt er kanskje ny lærdom? «Høye spir for sykehus er ikke bra», er det noen som skriver. Hva om demensavdeling med sin flotte sansehage nær skogen i Moelv kunne beholdes der den er og ikke flytte inn i det nye sykehjemmet?

 Av Anna Kathrine Kristiansen, tidligere styrer ved sykehjem og aldershjem, Moelv Publisert:Gudbrandsdølen Dagningen 04. august 2020, kl. 14:00

Ringsaker kommune varsel oppstart av nytt sykehjem. Om å bruke tomta hvor sykehjemmet er nå, skriver de: «Tomta ligger 0,5 km fra sentrum. Beboerne blir i stor grad avhengig av transport til sentrum, service og kultur».

Det ser ut som en forveksler hva pasientgruppene i sykehjem og brukere i alderssenter/ omsorgsleilighet har behov for. Det er jo denne siste gruppen som er avhengig av nærhet til sentrum med butikker og service. Sykehjemmet er for syke pasienter som trenger pleie og omsorg, for demente som kan trenge sin sanse-hage, og for korttidsinnleggelser mellom sykehusinnleggelse og hjemmet. Kulturtilbud må derfor komme utenifra og inn på sykehjemmet. Å være sentrumsnært kan derfor ikke spille så stor rolle at en fraviker de beste tomtene for et slikt bygg. Hvis nærhet til sentrum er ansett som viktig for pårørende og foreninger, som kommer for å underholde, så bor ikke de i sentrum.

Det spesielle for den lille byen Moelv er at de fleste bor i villastrøk utenfor sentrum og er avhengig av å bruke bilen når de skal på besøk på sykehjemmet eller Moelv Bo. Parkeringsplasser nært er derfor viktig, likeså bilveg med fortau for spaserende og andre på hjul. Dette ser ut som blir vanskelig i tomta i Parkvegen, som er foreslått for det nye sykehjemmet.

Kommunen vil ha et sykehjem som ikke er så institusjonspreget. Det er foreslått felles kafé for ansatte og for pasienter og deres pårørende. Det er positivt. Viktig er jo gode arbeidsforhold med gode hjelpemidler både for pasienter og betjening. Betjeningen vil jo gjerne støtte besøk og kulturtilbud inn på sykehjemmet, det må ikke bli for vanskelig i en travel hverdag. Som eksempel tenker jeg her på forflytninger til felles kulturtilbud, alle som ønsker å delta går jo ikke ved egen hjelp.

Planutvalget skal legge planforslaget ut på høring og offentlig ettersyn i november-desember, og planen kan vedtas våren 2021. Det blir spennende.

Anna Kathrine Kristiansen, tidligere styrer ved sykehjem og aldershjem, Moelv.

LESERBREV VIRUS Av Anna Kathrine Kristiansen Publisert:03. august 2020, kl. 11:01

Da jeg skrev om resistente bakterier og virus, hoppet jeg over HIV-viruset og sykdommen AIDS fordi jeg mente at dette burde ha mer omtale. HIV- infeksjonen var jo sett an som den største pandemien i nyere tid. Hvordan kunne et virus som bare smittet gjennom blod, samleie og morsmelk til barnet, bli en hel pandemi, en svært fryktet sykdom?

Smitten oppsto først i Afrika, nærmere bestemt Kamerun, og kom fra aper. Etter at kolonimaktene trakk seg ut, skjedde store folkeforflytninger og omfattende innvandring som førte til raskt voksende byer med sterkt økende prostitusjon. Etter hvert ble en stor del av disse kvinnene smittet. Viruset spredde seg raskt videre i Afrika, og kom også til ferieøya Tahiti. Amerikanske menn som ferierte der brakte med seg viruset hjem til det homofile miljøet i USA hvor epidemien eksploderte.

Viruset ble også importert direkte fra Afrika til Europeiske land som Frankrike og Belgia fra deres tidligere kolonier. Fra USA kom smitten til Europa og Norge. Norges første Aids pasient var på Rikshospitalet januar 1983. Det var en ung mann som hadde bodd en tid i København, han døde av sykdommen. I årene 1983- 1984 hadde vi alvorlige infeksjoner med HIV-viruset. Smitte kunne foregå i stoffbruker-miljøer ved deling av sprøyter. Det samme skjedde i helsevesenet ved transfusjoner av blod og plasma.

God behandling fikk en først i 1996. Etter hvert er det kommet flere medikamenter som angriper viruset på forskjellige måter, slik at ikke disse virusene får ødelagt immunsystemet hos pasientene. I dag kan en pasient med HIV leve et ganske normalt liv uten å være redd for å smitte andre. Blodgivere blir HIV-testet, og fra midten av 1980-tallet har de fleste vestlige land klart å stanse spredningen av HIV-viruset som forårsaket en pandemi de første årene. Men når det gjelder resistente bakterier, er en ikke trygg. Hvert 15. minutt dør en person i USA av en antibiotikaresistent infeksjon, forteller datteren min som er bosatt i Amerika.

DEBATT LESERBREV MOELV Av Anna Kathrine Kristiansen Publisert:03. juli 2020, kl. 14:46 DEL LESERBREV

Ifølge planer mister både dere på Moelv Bo- og Folkets Hus bilvegen opp fra sentrum i Moelv. Likeså denne parkeringsplassen som er nyttig for dere begge, plassen ved Moelv Bo- blir ofte trang for biler ved besøk. Ifølge det en har sett så blir det nye sykehjemmet plassert midt i denne bilvegen, det skal bare bli spaserveger fra sentrum og opp. Parkeringsplassen skal ofres til friområde. Bilvegen fra sentrum blir derfor først 2013, så Jensstuvegen som det må brukes mange penger på for å oppjustere grunnet større biltrafikk, så inn på Parkvegen ved Johansenfabrikken. Her må Parkvegen også oppjusteres og materiallageret til fabrikken må rives etter hva jeg har hørt.

Hvorfor koste på lange omveger, når en i stedet bare kan få et fortau langs Parkvegen fra Bettavegen og opp? Det nye bygget må da kunne plasseres et sted slik at en får beholde Parkvegen som bilveg? I stedet for denne parkeringsplassen i Parken, foreslår arkitektene å lage nye plasser i grøntanlegget ved Jensstuvegen. Har noen bruk for parkeringsplasser her? Barnehagen mister jo parkeringsplassen sin når det nye bygget kommer, og helt til Jensstuvegen vil da vel ingen gå? Ikke besøkende ved Folkets Hus heller må en tro.

Fint om vi kunne få en debatt om dette. Ringsaker kommune ber om innspill innen 1. august 2020, bra om mange gir innspill. I november skal vi få vite mer om hvor huset blir plassert, forteller de i planene sine.

DEBATT LESERBREV SYKEPLEIE Av Anna Kathrine Kristiansen Publisert:29. juni 2020, kl. 09:51 Ringsaker Blad

Det er i bladet «Sykepleien» at de tar opp dette spørsmålet. Doktor, professor i hematologi og avdelingsleder ved avdeling for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus Geir Tjønnfjord fra Moelv, uttaler seg i dette bladet angående stamcelletransparerte som får reise hjem. Han sier at sykehuspasienter blir passive på sykehus og hurtigere friske om de kan være hjemme. De har færre infeksjoner, mindre behov for støttebehandling, bedre ernæring og er mindre utsatt for komplikasjoner i hjemmet.

Hjemmesykepleien vil etter hvert få flere pasienter med multiple, sammensatte og komplekse sykdommer å behandle. Da må det jo bli flere spesialutdannede sykepleiere i hjemmesykepleien, og mange av disse pasientene må en tro trenger familie hjemme som stiller opp. Vi ser konturene av at ledelsen i Helseforetakene innlandet og Helse Sør-Øst ønsker å fjerne eldre sykehuspasienter fra sykehus. Det er kommunene som skal ta seg av disse pasientene. Men kommunene klarer ikke å følge opp alle de tidlig utskrivningene av pasienter som er for dårlige til å reise rett hjem.

Ett år nylig betalte kommunene 700 millioner i dagbøter til sykehusene for pasienter de ikke klarte å ta imot. Rundt halvparten av finansieringen av helseforetakene foregår ved at det blir satt stykkpris på enkelte grupper og sykdommer. Å få to innleggelser i samme seng i det samme døgnet, blir prismessig en stor fordel. Følgelig kan en se utskrivninger til alle døgnets tider som kan synes uverdig for mange eldre. En eldre dame forteller om følelsen av å bli kasta ut fra sykehuset da hun sent en fredag kveld ble utskrevet uten å ha mat i huset eller noen til å hjelpe seg med å handle inn.

Vi opplever stadig kutt og innsparinger på senger, personell og rehabiliteringsmuligheter. Vil det hjelpe med politisk styring inn i disse helseforetakene? Bør ikke kommunenes budsjetter til helse-velferd økes? I markedstanken som arbeiderpartiet innførte i sin tid, var det vel meningen at kommunene skulle settes i en bedre stand til å ta seg av helse-velferd for befolkningen?

DEBATT/ LESERBREV Av Anna Kathrine Kristiansen Publisert:25. juni 2020, kl. 10:12 Ringsaker Blad

Det er personer ukjent i dette området som skal reguleres som bestemmer, derfor viktig at vi modølinger som er kjent gir innspill. Vi som er kjent kan jo ikke skjønne at det er plass til nytt sykehjem med parkeringsplasser her, men jeg får lage innspill som om plassen i Parkvegen er bestemt. Håpet er jo at de finner en annen plass slik at Parkvegen ikke blir stengt av.

Arkitektene er opptatt av at det skal være gode spaserveger fra Moelv sentrum og opp til det de kaller «helseknutepunktet» Moelv Bo-, det nye sykehjemmet, friområde i det de kaller Byparken og Folkets Hus. Det er jo vel og bra, men det de ikke vet er at folk flest som skal besøke disse stedene bor ikke i sentrum, men i villastrøk rundt sentrum. De er avhengig av å få parkert bilen. Å miste bilvegen fra sentrum og i stedet få en stor omkjøringsveg som må bli veg 213, Jensstuvegen, og så Parkvegen forbi Johansenfabrikken, for å komme til Moelv Bo- og Folkets Hus, er vel ikke så velkomment. Disse vegene må oppgraderes for større trafikk, og Johansenfabrikken må kanskje rive bygget de bruker som materiallager, har jeg hørt. Dette må bli unødvendig kostbart skulle en tro. Å miste en parkeringsplass nær Folkets Hus og Moelv Bo må bli et savn.

For å ta Parken eller Byparken som den blir kalt og parkeringsplassen der først. Utvalget for reguleringen vil ha oppgradering av Parken, men ikke ta av den til bebyggelse. I planene står det: «Parkeringsplassen på toppen av Parken bør frigjøres til friområde. Den kan eventuelt bli erstattet et annet sted. Å ta i bruk grøntareal langs Jensstuvegen til parkering kan være et alternativ». Det vil jeg si er ubrukbart, det er altfor langt borte fra Folkets Hus, Moelv Bo- og barnehagen som kan ha bruk for denne plassen. Denne parkeringsplassen ble egentlig laget for folk med arbeidsplasser i sentrum, for å få avlastet parkeringsplasser der. Det viste seg at folk ville ikke gå så langt, men plassen har vært god å finne ved tilstelninger, både i sentrum, for Folkets Hus og andre. Nå kan den brukes for barnehageansatte som mister bilparkeringen sin når nytt bygg kommer, må en tro. Den kan jo gjøres hyggeligere med bord og benker som det skulle være god plass til. Følgelig bør ikke Parkvegen stenges for gjennomgangstrafikk, men få fortau for spaserende, syklende, rullestolbrukere og andre eldre på hjul. Parkvegen kan være litt farlig for spaserende og andre så lenge det ikke er fortau her. En holder seg på venstre side, og så kommer en bratt sving hvor en ikke har oversikt og kan få biler rett imot. Det må vel være bedre økonomi i å ta av Byparken til å lage et fortau langs Parkvegen, enn å oppgradere hele Jensstuvegen for større trafikk om Parkvegen som gjennomgangsveg blir stengt av skulle en tro.

Hvor skal så det nye bygget plasseres? Plassen nær Moelv Bo- må være til omsorgsboliger og et senere byggetrinn skjønner vi av det som er skrevet. Ved Folkets Hus er det planer om terrasse utenfor inngangsdøren, med bord og benker. De vil nødig ha dette store nye bygget rett overfor inngangsdøren sin, der går jo Parkvegen. Kan dette nye bygget stå i skråningen mot parkeringsplassen her i sentrum av Moelv? Inngangen på sykehjemmet skulle da bli mot denne parkeringsplassen. Da blir det jo god plass foran døren for besøkende, drosjer og sykebiler. De faste plassene som er her fra før må det vel finnes en annen plass til. Jeg har forstått det som om dette området kan tas i bruk om nødvendig i ny reguleringsplan. Det er ellers vanskelig å skjønne hvordan det kan bli plass til parkeringsplasser for det nye sykehjemmet, selv om noen blir i kjelleren på det nye bygget. Der skal det vel også være plass til vaskeri for flere institusjoner i kommunen. Hjemmesykepleien trenger vel også parkeringsplasser?

DEBATT /LESERBREV Av Anna Kathrine Kristiansen Publisert:23. juni 2020, kl. 10:49 Ringsaker Blad

Byen Moelv har feiret 10 års jubileum, dessverre i en kommune som grunnet pengemangel må gå inn med kutt både her og der. Tross dette varsler de om start av ny reguleringsplan, hvor både arkitekt og landskapsarkitekt sammen med planutvalget skal utarbeide et planforslag som skal ut på høring november-desember 2020. Målet er utforming og utstrekning for det nye sykehjemmet og framtidige omsorgsboliger i Parkvegen, samtidig som bilvegnett, gangforbindelser, ny bebyggelse og parkeringsplasser blir avklart. Byparkens framtidige innhold og form blir tema. Frist for innspill er 1. august 2020. Hvor dette nye sykehjemmet akkurat blir plassert, får en tro at en får vite nærmere jul, og så blir det kanskje bestemmelser til neste vår? I mellomtiden kan vi glede eller grue oss og håpe på at Parkvegen fortsetter som gjennomgangsveg, slik at både Moelv Bo og Folkets Hus får sin nødvendige bilveg helt fram til døra fra sentrum i Moelv, og ikke via omveger. Hva med utrykningsfartøyer? La oss for eks. si at det brenner på Moelv Bo. Brannstasjonen er så å si nabo, men brannvesenet må ut av sentrum, inn på veg 2013 og så ta Jensstuvegen og Parkvegen for å komme fram. I Parkvegen kan det stå en tunglasta lastebil på gardsplassen til Johansen-fabrikken som stenger vegen. Slik kan det bli om Parkvegen stenges grunnet nye reguleringsplaner, mener noen av oss modølinger som er kjent i området. En skulle tro at det er brukerne og besøkerne på Moelv Bo- som har mest bruk for kort veg til sentrum, både gangveg og bilvegen som de sikkert nødig vil miste.

DEBATT LESERBREV SKOLER Av Anna Kathrine Kristiansen Publisert:16. juni 2020, kl. 12:18 Ringsaker Blad

Det kan en tenke litt på når en ser kuttene og sparetiltakene som Ringsaker kommune har listet opp framover, og som politikerne nå får på bordet sitt. Men Ringsaker kommune er ikke alene om å måtte kutte. Kommunal rapport 22. mai viste at ordførere i 82 prosent av landets kommuner sa at de planla kutt i forbindelse med revidering av kommunebudsjettet før sommeren. Når en skal kutte må en spørre hva er det som er mest viktig for innbyggerne i Ringsaker kommune? Nærheten til skole er vel en av de tingene som er viktig for mange. Jeg føler det nærmest som en skam at en skal ta fra nærsamfunnene på bygda skolene deres.

Skolen er limet deres fortelles det. En skolehverdag på 6 timer kan fort bli til 8 hvis en må tidlig opp om for å rekke en buss. Mange er ikke hjemme fra skolen før bortimot 17 på ettermiddagen, har jeg hørt. Er buss og drosje lagt inn i dette regnskapet? Det brukes mye drosje, har jeg skjønt. Drosje i Moelv har jo ikke vært å få i tiden det er skolebarns-kjøring. Kommer det ikke noe penger fra staten i disse koronatider? Tåler vi litt høyere skatt? Ja, slik kan en spørre når en leser dette triste budskapet fra rådmannen i kommunen vår.

Foreldre sier at de vil flytte hvis skolen blir borte. For Lismarka, Mesnali og Åsmarka er det vel Lillehammer som er byen deres og det derved blir nærliggende å flytte til for å komme nær skole. Ringsaker kan miste beboere hvis skoler nedlegges, det er vel ikke så bra? For 2020 er det satt opp 14,7 millioner til parker, plasser og torg. Kan det ikke spares noe her? Knut Tolvstad skriver i Ringsaker Blad for 3/6-20: 316 millioner over fire år på utgifter jeg mener må gå under kultur, rekreasjon og estetikk er brukt, men å bruke 11,4 millioner på bygdeskolene har de ikke lenger råd til. Det er jo en tankevekker.

DEBATT LESERBREV Av Anna Kathrine Kristiansen Publisert:16. juni 2020, kl. 11:21 Ringsaker Blad

Nytt sykehjem og framtidig omsorgsboliger i Parkvegen mellom Herredshuset og «byparken». Uttalelsesfrist 01. 08. 2020. Mer info på www.ringsakerkommune.no kunngjøringer – arealplan. Hvor på denne tomta dette nye sykehjemmet skal stå har vært uklart. Vi håper derfor at Ringsaker Blad kan fortelle mer om dette. For å kunne uttale seg om denne saken må en jo vite mer enn akkurat det som har stått i avisa tidligere. Det er følgende: Mister naboene, Folkets Hus og Moelv Bo bilvegen sin fra sentrum, slik at det må bli omkjøring Jensstuvegen? Bruker dette nybygget deler av Parkvegen, slik at gjennomkjøringen Moelv sentrum -Jensstuvegen-Åsmarkvegen blir borte? Kan i tilfelle Johansenfabrikken være fornøyd med økt gjennomgangstrafikk over gårdsplassen sin? De kan ha store lastebiler på gårdsplassen sin som sperrer denne trafikken. Parkeringsplassen til barnehagen blir tatt ifølge kartet vi har sett, hvor kan den flyttes? Hvor blir det plass til parkeringsplasser for betjening og besøkende? Skal de framtidige omsorgsboligene komme i tilknytning til Moelv Bo i denne bratte skråningen mot Moelv Bo sin parkeringsplass, eller er det der det nye sykehjemmet skal stå? Hvor stort og hvor høyt blir dette bygget? Blir det planlagt befaring for politikerne som er ukjente her?

DEBATT /LESERBREV /ELDREOMSORG Av Anna Kathrine Kristiansen, Moelv Publisert:09. juni 2020, kl. 14:29  Ringsaker Blad

For å spare penger vil Ringsaker kommune legge ned sykehjemsplasser og koble disse til hjemmesykepleien. Er det så lurt? Må ikke kommunene mer og mer overta pasienter som en før mente det var sykehusene som skulle ha grunnet kompetansen i pleien som skulle til? Slik er det i alle fall i Helse-Sør-Øst, det ser en også i Oslo-området når de nå skal bygge nytt. En kan spørre, hvem er det som trenger sykehjemsplass? Det er vel først og fremst syke mennesker som bor alene og ikke kan stelle seg selv, som ikke har familie som gir omsorg. Her kommer demente inn. En vet at rundt 4000 i Norge som har demenssykdommen Alzheimer er under 65 år. Mange av de kan vel trenge institusjonsplass i framtiden. Nasjonalforeningen for folkehelsen anslår at det i dag er om lag 77000 mennesker i Norge som har demens. Dette er et anslag fordi det bare er halvparten av alle med demenssykdom som får en diagnose. Nasjonalforeningen har regnet ut at tallet på demenssykdommer kommer til å dobles de neste tjue åra fordi vi blir eldre og lever lenger. Det setter store krav til å bygge ut kapasiteten til å ta vare på demenssyke personer. De fleste må en tro klarer seg hjemme hvor en har pårørende. Av og til kan demens være en så stor påkjenning på pårørende, at de føler seg syke selv. Da er det bra med sykehjemsplass med kompetent omsorg som en håper det må bli på slike avdelinger. I framtiden kan det bli mangel på hender i eldreomsorgen har vi fått høre. Både for å avhjelpe dette og å spare penger, håper en på god tilgang på frivillige medarbeidere. Men når en er blitt pensjonist og gleder seg til frihet, er vel ikke akkurat frivillig eldreomsorg drømmen om framtiden? Som eksempel har en omsorgsplan for 2020 hvor det står: «Frivillige skal læres opp, veiledes og koordineres av de offentlige helse- og omsorgstjenestene». Hjelpe til med ting som har positiv effekt og livskvalitet for eldre, og som gleder en selv også, driver mange inn i frivillighet. Men forplikte seg og kanskje gjøre ting som egentlig er de offentliges jobb, er eldre villig til det?

Artikkeltags debatt leserbrev helsevesen Av Anna Kathrine Kristiansen, Moelv Publisert: 06. januar 2020, kl. 10:42, Leserbrev Ringsaker Blad

Grunnet mangel på betjening jul og nyttår måtte noen sykehjemspasienter få utsatt den ukentlige dusjingen. Dette kom det klage på fra pårørende, tre uker mellom hver dusj ble for lenge. I HA ble dette kalt dårlig hygiene og nedverdigende for pasientene. Hva synes pasientene og betjeningen sjøl, er dette nedverdigende? Pasientene får jo vasket seg hver dag, enten de greier det sjøl eller får hjelp til dette. I min tid som sykepleier var det mange av de gamle som grudde seg til badedagen, de hadde nok blitt glad for litt utsettelse. Men det er lenge siden og mange måtte greie seg uten bad og dusj på den tid. Nå er det spørsmål om vi ikke dusjer for mye. På huden har vi et naturlig fettfilter som beskytter mot uttørring og farlige bakterier. Vi lever i full harmoni med bakteriene vi har på overflaten. Med mye varmt vann og såpe, blir huden uttørret og ikke robust for eksem, sopp og farlige bakterier. Særlig eldre kan bli plaget av kløe og svie ved at huden blir uttørret, og sopp kan gi sårhet. «Det er mulig å dusje i stykker huden om man dusjer for mye», er det en ekspert på hud som skriver. «Vi som ønsker å dusje hver dag, klarer oss fint med bare vann og bruke såpa bare der hvor en svetter, skriver en annen. At pasienter som trenger hjelp til å dusje får ukentlig hjelp til dette, er jo bra. Men hva er for lenge? «Tordner mot dusjmangel» var en overskrift. Er det katastrofe om det går tre uker for dusj når en får hjelp til å vaske seg hver dag? Men at hjemmesykepleien har for dårlig bemanning kan en vel være enige om.