LESERBREV, Ringsaker Blad: Per Kristiansen, Moelv 22.03.21 10:47

Først vil jeg gratulere politikere og administrasjon i Ringsaker med at budsjettet for 2020 gikk 43 mill. i pluss, en forbedring på 115 mill. fra året før. Kanskje er det ikke så dumt med en tidligere finansminister, med lønn fra kommunaldepartementet, på bakrommet i administrasjonsbygget?

Økonomiske innstramminger er aldri populært, men i Ringsaker er det helt nødvendig. Fra 2013 til 2020 steg langsiktig kommunal lånegjeld med 80 %. Ved begynnelsen av 2020 var årlige utgifter til renter og avdrag kalkulert til å bli 250 mill. de nærmeste årene. Halvparten av Ringsakers inntekter er statlige overføringer. Dermed er det også i departementets interesse å få ned utgiftene, slik at pengene fra staten kan bli best mulig anvendt for innbyggerne. Hvor i budsjettet det kan kuttes er det sikkert nyttig for rådmannen å få diskutere med Johnsen, men kommunens politikere må ta ansvaret for disse avgjørelsene. Da er det mest ryddig av Johnsen å ikke uttale seg om saken i det hele tatt.

Jeg synes at Johnsen skal få beholde kontoret sitt og få mest mulig arbeidsro til å hjelpe oss ut av det økonomiske uføret politikerne har bevilget oss inn i, ved å overby hverandre for å tekkes velgerne.

Til kontrollutvalget som nå vurderer Johnsens kontorplass vil jeg foreslå: Hvem som helst fra Ringsaker med lønn fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og som samtidig er administrert av Statsforvalteren i Innlandet, bør kunne få lånt kontorplass av Ringsaker kommune. Stor trengsel i administrasjonsbygget blir det nok ikke av den grunn.

For øvrig tror jeg at sykehjemsprosjektet i Parkvegen i Moelv vil bli et pengesluk uten like, både på kort og lang sikt.

Per Kristiansen, Moelv 24.02.21  LESERBREV  Ringsaker Blad

Uten noe vedtak i kommunestyret har Ringsakers ordfører på innbyggernes vegne gått inn for at alle de tre sykehusene i Innlandet skal ligge ved nordenden av Mjøsa, og dermed gitt tilslutning til at Elverum sykehus legges ned. Blir det vedtatt at de to mindre sykehusene skal ligge i Gjøvik og Lillehammer, er ikke lenger nytt hovedsykehus ved Mjøsbrua aktuelt. Det må trekkes sørover for å få et noenlunde balansert helsetilbud i Innlandet. Kanskje legges det da til Hjellum, hvor det er innen rekkevidde for Hamar, Stange, Løten og Elverum. Dessuten har stedet et forholdsvis velfungerende psykiatrisk sykehus i vakre omgivelser.

Ordføreren vår har selvsagt ingen despot i magen, og kan umulig ha handlet på egen hånd. Hun må være ført bak lyset. Hvem trekker i trådene? Rådmannen i Ringsaker mistenkeliggjøres fordi han er den eneste rådmannen i Innlandet som ikke har vært kritisk til samfunnsanalysen til Vista Analyse. Hvorfor skulle han være kritisk når han ser to muligheter for å få Mjøssykehuset til kommunen? Har rådmannen foreslått å legge ned Elverum sykehus? Saken er ikke avgjort. Når han får beskjed om at Mjøssykehuset må flyttes sørover, gjør han det eneste taktisk riktige. Tilbyr ei tomt lenger sør i kommunen, sier at den passer perfekt til samfunnsanalysen og er ellers fantastisk. Å legge ned Elverum sykehus må komme fra høyere hold enn rådmannen i Ringsaker. Han har jobbet iherdig i mange år for å få nytt hovedsykehus ved Mjøsbrua, i samsvar med vedtak i Sykehuset Innlandet. Glipper det, er det ikke hans feil. Det må vi heller se i sammenheng med Anne Engers avgang som styreleder i SI.

For øvrig skal rådmannen fortsatt få på pukkelen for sykehjemssaken i Moelv.

Per Kristiansen, Moelv 11.02.21 LESERBREV Ringsaker Blad

Nes Arbeiderlag ved Bernt Torp har et interessant forslag. Kommunen oppretter «nærkontor» hvor folk med hjemmekontor kan møtes, være sosiale og få mer struktur på arbeidsdagen. Med faglig sterke folk på forskjellige områder i et miljø rundt seg kan en del reising til storbyer unngås. Bygdene blir mer attraktive å bosette seg i. Alt dette er jeg helt for. Men hva vil det koste? Torp ser også den økonomiske utfordringen. «Vi må ha et prøveprosjekt for å teste om det er liv laga. Spesielt i den økonomiske situasjonen vi er i,» sier Torp. Jeg tror vi får mer bygdeutvikling for pengene ved å opprettholde biblioteket på Brøttum. Lokalene på skolen er der. Det er bare snakk om å videreføre en 60 % stilling for en bibliotekar alle er veldig fornøyde med.

Per Kristiansen, Moelv 03.02.21  LESERBREV Ringsaker Blad.

I utgangspunktet er jeg positiv til at Sigbjørn Johnsen har et kontor i administrasjonsbygget til Ringsaker kommune, slik at han kan komme og gå som han vil. Er det ledig plass der, skulle det bare mangle. Med hans erfaring og diplomatiske evner vil han kunne være et stort pluss som rådgiver ved vanskelige avgjørelser. At han delvis gjør sin jobb for statsforvalteren, fylkesmannens nye tittel, fra Ringsaker er vel ingen ulempe for oss ringsaksokninger?

Om jeg ikke husker feil, har Johnsen tidligere stilt seg kritisk til kommunens sterke pengebruk de siste 5–6 årene. Johnsen er hele Norges inkarnasjon av «peeng på bok». Vår langsiktige kommunal lånegjeld økte fra 1,6 milliarder i 2013 til 3 milliarder i 2020, noe som da var kalkulert til å gi ca. 250 millioner, ca. et halvt pleie- og omsorgsbudsjett, i renter og avdrag de nærmeste årene. Dette ville vi unngått om Sigbjørn hadde fått bestemme, har jeg tenkt. Etter å ha lest Johnsens innlegg i RB 28/1 har jeg begynt å tvile. Her avslutter han med en rein hyllest til administrasjon og politikere i Ringsaker for å ha vært framsynte. Han kan ha sine ord i behold når det gjelder å tilrettelegge for Mjøssykehuset. Dessuten har Ringsaker fått mye ros fra næringslivet for rask behandling av søknader for etablering av nye arbeidsplasser. Men en løpsk kommuneøkonomi er ikke mye å rope hurra for. I Moelv skal kommunen nå kaste 120 millioner rett ut av vinduet fordi det har gått prestisje i å bygge «Norges flotteste sykehjem» i Parkvegen, i stedet for på et av de to bedre og billigere tomtealternativene. Se innlegg i RB 2/2 -21. I våres sendte jeg klagebrev om denne saken både til kommunen og fylkesmannen, men har ikke fått noe svar.

Per Kristiansen, Moelv 29.01.21 LESERBREV Ringsaker Blad

Et helseknutepunkt med omsorgsleiligheter for eldre og funksjonshemmede, hjemmetjeneste og sykehjem i ett kompleks er opplagt lønnsomt for rasjonell drift av omsorgstjenesten. Når hjemmetjenesten nå er trukket ut av helseknutepunktet i Parkvegen, mens kostnadsramma er beholdt, blir det mindre lønnsomt. Vi må spørre oss hva vi vinner og hva vi taper på hele prosjektet.

Er kommunestyrerepresentantene forelagt noe som helst anslag over ekstrakostnadene det medfører å bygge sykehjem i Parkvegen framfor i Jensstuvegen? Foreløpig ser det ut til at alle er henvist til mer eller mindre kvalifisert gjetning.

Først må vi sette 21 yngre med spesielle behov ut på anbud fordi leilighetene deres ved Moelv bo gjøres om til omsorgsleiligheter for eldre. Sosialdemokratisk? Hva vil det koste? Kommunen har ikke tilsvarende boliger å tilby, heller ikke råd til å bygge nye. Kommende omsorgsprosjekter slukes av eldrebølgen.

Vi må huske at vi sa nei takk til 36,5 mill. i husbankstøtte ved å velge 60 omsorgsplasser i Parkvegen i stedet for 80 med samme kostnadsramme, 375 mill., i Jensstuvegen.

Ifølge tall fra Statens vegvesen fra 2016 var normalprisen for vegbygging med 6,5 meters bredde 50–90 tusen kr pr. meter. Vi trenger en noe smalere veg, men med fortau/sykkelbane. Den nye Parkvegen blir på ca. 150 m gjennom kupert, berglendt terreng. Den ender opp i Bergvegen som må oppgraderes 100 m. Indeksregulert blir dette i mitt hode veg for minst 12 millioner.

Hvilke ekstra utgifter får vi på grunnarbeid ved å bygge på trang, bratt og berglendt tomt framfor flat og romslig tomt? På nett finner jeg at sprenging og planering av tomt til et vanlig bolighus på berggrunn gjerne koster 300–500 tusen. Her må vi nok gange med ti, for sykehjemmet i Parkvegen er et omfattende prosjekt med vaskeri, kafeteria, storkjøkken, lokaler for frivillighet osv.

Tall jeg har funnet på nett tyder på at ledningsnett for VA og overvann i Norge har en snittpris på ca. 12 000 kr pr. m. Vi trenger minst 150 meter. Enten til Storgata eller til Åsmarkvegen ifølge reguleringsplanen. Kan vi regne 2 mill. her?

Hva det vil koste å flytte rørene til fjernvarmeanlegget tør jeg ikke spekulere i. Mange nye parkeringsplasser må påregnes, og det dukker alltid opp uforutsette utgifter ved store og kompliserte prosjekter. Før vi har fått innkvartert en eneste av de 21 som mister hjemmet sitt ved Moelv bo har vi trolig brukt 60 mill. ekstra på å bygge 20 plasser mindre, sammenlignet nytt sykehjem i Jensstuvegen.

Nå har det hele tida vært meningen at sykehjemmet i Parkvegen skal ha mulighet for utvidelse, for 12 omsorgsplasser mindre enn vi har med dagens sykehjem i Moelv kan fort bli snaut nå ved begynnelsen av eldrebølgen. Ved påbygg skal vi ifølge reguleringsplanen rive Moelv barnehage med kapasitet på 70 unger, skaffe dem nye lokaler og så begynne å bygge. Bare å sette i gang en ny byggeprosess er kostbart, og burde vært helt unødvendig de nærmeste årene. Om vi for eksempel skulle trenge 20 omsorgsplasser til, hvor mye vil disse da ha kostet oss når den nye barnehagen og det nye omsorgsbygget står ferdig? Kan vi tippe 70 mill. ekstra i tillegg til de 60 vi hadde fra før? I så fall får vi 80 omsorgsplasser for 505 mill. i Parkvegen, mens vi i Jensstuvegen ville fått like mange for 375 mill. Er husbankstøtta lik for begge prosjekter, 1,824 mill. pr. omsorgsplass slik vi ble forespeilet ved bygging i Jensstuvegen, kan vi trekke fra 146 mill. fra hvert av alternativene.

Stemmer dette, sitter vi igjen med et vaskeri for flere institusjoner til 130 mill. På Meløy i Nordland ble det i 2020 bygd nytt vaskeri for 11 mill. som kan vaske 3000 laken i uka til institusjoner, i tillegg leverer vaskeriet tjenester til 18 ulike firmaer. Jeg fant det ved å google «nytt vaskeri».

Vi slipper å skaffe ny bolig til 21 mennesker ved å gå inn for forslaget om bygging i Jensstuvegen. På sikt blir det langt billigere å bygge opp et helseknutepunkt her, hvor det også er plass til hjemmetjenesten. Hvor mange omsorgsleiligheter kan vi få til her for 120 mill. ekstra? Her er det også plass for hjemmetjenesten. Det er busstopp i Storgata rett nedenfor, og tomta er bare ca. 200 meter lengre fra stasjonen enn den i Parkvegen.

Per Kristiansen, Moelv 15.01.21 LESERBREV Ringsaker Blad

Dessverre var ikke mine kunnskaper om sykehjemmet i Moelv oppdaterte i mitt innlegg i RB 8/1-21. Flere setteskader har kommet til. Om noe av bygget kan restaureres, vil det være fint. Hvis ikke blir det to alternativer å velge mellom: 80 omsorgsplasser på romslig og flat tomt med gode utvidelsesmuligheter, eller 60 plasser med samme kostnadsramme på trang, bratt og berglendt tomt og mange ekstra kostnader. Det siste alternativet vil virke sterkt negativt for en harmonisk byutvikling i Moelv.

I tillegg til de sju fordyrende faktorene jeg nevnte i mitt forrige innlegg ved bygging i bykjernen kommer den nye Parkvegen. 150 meter veg med fortau gjennom svært kupert og berglendt terreng kan ikke bli billig. Vegen vil i tillegg komme altfor tett på sansehagene som er planlagt mot den ellers så idylliske Parkskauen.

I utgangspunktet er et helseknutepunkt med sykehjem, omsorgsleiligheter og hjemmetjenesten i samme kompleks en god plan med god utnyttelse av personalet. Som eldrebølgen skyller innover oss, vil stadig flere av beboerne i omsorgsleilighetene her ha behov for daglig oppfølging av hjemmesykepleien. Når hjemmetjenesten nå er ute av planene for Parkvegen, vil jo det være en stygg strek for effektiviteten i opplegget. Dessuten er tomta et dårlig valg for rullestolbrukere, for det blir for bratt stigning fra butikker og andre fasiliteter i sentrum.

Per Kristiansen, Moelv 06.01.21 LESERBREV Ringsaker Blad

Sykehjemmet i Jensstuvegen i Moelv er av betong og ble bygd i flere etapper fra 1979. For flere år siden ble det oppdaget en liten setteskade under en heis, men den har ikke utviklet seg. Noen golv er skakke, trolig pga. dårlig komprimering før støpning, slik at noe av fundamentet «satte seg» under bygging. Ifølge fagfolk fra bygg- og anlegg som har utført arbeid her i seinere år står bygget støtt og er solid, men trenger for omfattende restaurering til at pasientene kan bo der når dette gjøres. Hvilken byggfaglig instans sier at sykehjemmet ikke kan restaureres?

Rådmannen og enkelte politikere hevder at grunnforholdene ved sykehjemmet er for usikre til nybygg på tomta, bl.a. grunnet miljøfarlige løsmasser fra det gamle sykehuset. Dette stemmer dårlig med rapport fra COWI AS datert 4/3, bestilt av Ringsaker kommune. Grunnforholdene består av silt, sand og grus. Leire var ikke registrert. Forutsatt at kjeller er ca. 3 m under terreng, vil ikke grunnvannet by på problemer i forhold til eventuell parkeringskjeller. Totalsondering viser at dybde ned til berg varierer fra 3,88 m til 7,92 under terreng. «Et byggeri uten kjeller må fundamenteres 1 m under terreng, for å sikre en fundamentering på bæredyktige avleiringer.» Miljøfarlige løsmasser nevnes ikke.

Plasseringen av det nye sykehjemmet i Parkvegen er en katastrofe for fornuftig byutvikling i Moelv. Hvorfor kan vi ikke få en overordnet plan for hvor og hvordan vi skal bygge i tida framover før vi improviser på plass en koloss av en annen verden i bykjernen? Ut over kostnadsramma på 375 mill. får vi følgende ekstrautgifter ved bygging i Parkvegen:

1. Meget kostbart grunnarbeid pga. bratt og berglendt tomt.

2. Nye lokaler til hjemmetjenesten. De har nå utmerkede lokaler i egen fløy i Jensstuvegen med oppstillingsplass under tak for sine 12–13 biler.

3. Under midten av det planlagte sykehjemmet går ledningene til fjernvarmeanlegget i Moelv. Omfattende sprengning og graving må til for å flytte disse.

4. Hvor VA og spillvann skal kobles til hovednettet er uavklart, enten i Storgata eller i Åsmarkvegen. 150 m grøft med rør må påregnes.

5. Mange nye parkeringsplasser må til.

6. Ved «Moelv Bo» må 21 yngre personer skaffes ny bolig når leilighetene deres skal bli omsorgsleiligheter for eldre.

7. Det forutsettes at Moelv Barnehage (56 unger) rives og flyttes til annen tomt i sentrum når flere omsorgsplasser trengs. Vi kunne sluppet et ekstra byggetrinn ved å velge forslaget, som ble vedtatt utredet i budsjettsaken før jul i 2019, om 80 plasser i Jensstuvegen framfor 60 i Parkvegen med samme kostnadsramme, 375 mill.

Husbanken gir støtte både ved nybygg og restaurering av eksisterende omsorgsplasser. Det billigste og mest miljøvennlige blir trolig å bygge «et halvt sykehjem» i Jensstuvegen, flytte over pasienter og restaurere. Noe av det gamle sykehjemmet kan da bli omsorgsleiligheter for eldre med hjemmetjenesten som nærmeste nabo. Eldrebølgen er her, og stadig dårligere pasienter skrives ut av sykehusene. Det blir nok ikke mange beboere i et helseknutepunkt i Parkvegen som får glede av å bo 200 m nærmere stasjonen.

Per Kristiansen, Moelv 21.12.20 LESERBREV Ringsaker Blad 

I Moelv har vi et sykehjem fra begynnelsen av 80-tallet i Jensstuvegen med 72 plasser, ca. 250 meter fra bykjernen. I budsjettsaken før jul i 2019 var det foreslått bygging av nytt sykehjem med 80 plasser på nåværende sykehjemstomt, som er romslig nok til at ny institusjon kan bygges mens den gamle er i bruk. Kostnadsramme 375 mill. Tilskudd fra Husbanken var på 1,824 mill. pr. plass. Så sprakk pleie- og omsorgsbudsjettet med 43,5 mill. kr, og Ringsaker steg fra 365. plass (av 422 kommuner) til 286. plass på kommunebarometeret for pleie- og omsorg.

I formannskapsmøte 5/2 ble et nytt forslag fra rådmannen vedtatt: Bygge nytt sykehjem i Parkvegen i sentrum av Moelv med samme kostnadsramme, men bare 60 plasser. Ringsaker mister 20 sykehjemsplasser og tilskudd på 36,5 mill. Til gjengjeld skulle vi få et vaskeri for flere institusjoner i kommunen og en kafeteria, ellers alle funksjoner nåværende sykehjem har, bl.a. lokaler for hjemmetjenesten. Nå har de egen fløy med utmerkede lokaler og biloppstillingsplass under tak for sine 12–13 biler. Forslag om befaring av den nye tomta før vedtak ble avvist. 15/12 ble utredning av det nye sykehjemsforslaget vedtatt på kommunestyremøte i Herredshuset, ca. 60 meter fra den aktuelle tomta. Befaring av tomt ble ikke ansett som nødvendig. Tomta er trang, bratt og berglendt. Grunnarbeidet her må bli ekstremt dyrt sammenlignet med den flate tomta i Jensstuvegen. Et tredje alternativ ca. 800 meter nord for bykjernen har også vært vurdert, ei solrik og fin tomt på 18 mål.

Ny reguleringsplan for området med skisse av det nye sykehjemmet er lagt ut. Det bygges inntil «Moelv bo» med 55 boenheter og klemmes inn mellom Folkets Hus, hvor det før pandemien var ukentlige kulturarrangementer, brannstasjonen og en barnehage. Planen nevner ikke støy, støv og eksos fra sprengning, transport og bygging for de 55 ungene. Både HA og RB kaller bygget en koloss som ikke passer inn i bybildet. Folk i Moelv er forbannet. At dette kalles byutvikling er for meg helt ubegripelig. Kostnadsramme, 375 mill. er beholdt, men lokaler for hjemmetjenesten er ikke lenger med. De må få nye lokaler et annet sted, for tomta i Jensstuvegen skal selges. Bygningene blir trolig revet. Barnehagen skal flyttes til annen tomt i Moelv sentrum når flere omsorgsplasser må bygges. 12 beboere ved «Moelv bo» må få nytt bosted når leilighetene deres bygges om til omsorgsleiligheter for eldre. Den nye Parkvegen blir en stor ekstrautgift med mye sprengning. Mange nye parkeringsplasser trengs. Har noen regnet på hva alt dette vil koste?

Det billigste og mest miljøvennlige vil trolig være å få helseknutepunktet i Jensstuvegen. Da kan vi bygge et halvt sykehjem, flyttet over pasienter og restaurert nåværende sykehjem etter hvert. Noe av det gamle bygget kan bli omsorgsleiligheter for folk i overgangsfasen til å bli pleietrengende, med hjemmetjenesten som nærmeste nabo. Så kan folk med glede av nærhet til sentrum få bo i nabolaget til parken, Folkets Hus og barnehagen. Husbanken skal nå gi mest i tilskudd til netto nye omsorgsplasser i den enkelte kommune, men skal fortsette å støtte restaurering av de eksisterende. God jul.

Per Kristiansen, Moelv 16.12.20 LESERBREV Ringsaker Blad 

Ringsaker kunne vært en av landets best forberedte kommuner til å møte eldrebølgen. Fram til 2015 hadde vi moderat gjeld og bunnsolid økonomi. I 2013 var langsiktig lånegjeld 1,6 milliarder. Ved utgangen av 2019 hadde den passert 3 milliarder, ca. 88 000 kr pr. innbygger.

I forhold til innbyggertallet har vi hatt sykehjemsdekning langt over landsgjennomsnittet, riktignok med en eldre befolkning enn kommuner flest. Nå legger Ringsaker ned 28 sykehjemsplasser for å satse desto mer på hjemmesykepleie. Tvert imot føringer fra regjeringen og råd fra faglig ekspertise på nasjonalt nivå. Temaredaktør Liv Bjørnhaug Johansen i fagbladet Sykepleien hadde en kronikk om temaet i Klassekampen 4/3. Hennes konklusjon er klar: Har en kommune for få sykepleiere, vil det gå ut over pasientene dersom kommunen legger ned sykehjemsplasser for å spare penger.

20 % av norske sykehussenger er lagt ned de siste 20 åra. Pasientene som skrives ut til kommunal omsorg blir stadig dårligere og sykdomsforløpene mer komplekse. Stadig flere trenger behandling av spesialsykepleiere, noe Norge og Ringsaker har altfor få av. Derfor må de sykeste behandles på institusjon for å utnytte de fagfolkene vi har best mulig. Spesialsykepleiere kan ikke reise rundt i grisgrendte strøk og behandle en og en pasient. Pasienter kan ha krav på oppfølging opptil seks ganger i døgnet. Hjemmesykepleien i Moelv skal bl.a. dekke Sjusjøen. Dit er det tre mil. For 2021 er det foreslått å øke budsjettet til hjemmetjenesten i hele Ringsaker med 10 millioner kr. Vi har nå 1 650 innbyggere over 80 år. I 2040 forventes det å være 3 300. Nedleggelsen av sykehjemsplassene begrunnes med at hjemmesykepleie er billigere og at vi har for få sykepleiere.

DEBATT LESERBREV SKOLESTRUKTUR Av Per Kristiansen, Moelv Publisert:02. november 2020, Ringsaker Blad

Takk til tre rakryggede utbrytere i Ap og ordføreren for at skolenedleggelsene i Nordre Ringsaker foreløpig er avverget. At Høyre har sentralisering som rein ryggmargsrefleks forbauser vel ingen. At SV dilter i hælene på dem er interessant.

Jeg ser ikke at ordføreren kan bebreides for saksgangen. Ifølge R. Bradal (RB 16/10) hadde hun før partimøtet på folkehøgskolen drøftet saken inngående med sentraladministrasjonen i Ap. Der burde de visst at vedtak om skolenedleggelse er konstitusjonelt ulovlig uten grundig konsekvensutredning. Kan ikke gjøres som budsjettsak. Når bare den minste og minst sentrale skolen i Nordre skulle beholdes, er det et klart signal fra Arbeiderpartiet om at de ikke vil ha levende bygder i Norge. Tomtesalget i Åsmarka var fryst. Mellom Moelv og Mesnali skal det helst ikke bo folk. Skal Ap komme seg på beina før stortingsvalget, trengs nok atskillig flere utbrytere i sentraliseringssaker.

Under en pandemi ingen kan se enden på ville Ringsaker kommunestyre legge ned fire velfungerende bygdeskoler, og neste høst integrere ungene i store skoler med opptil 40 elever i hver klasse. Lurt? Lismarka skole har vært av de beste i kommunen på nasjonale prøver i årevis. At elever i barneskolen skal bli bedre rustet for høyere utdanning ved å bile eller busse flere mil daglig er det ingen grunn til å tru. Tormod Skaare har et fint innlegg om dette i HA 12/10: «Disse bygdene med skolene sine blir kommunens beste konkurransefortrinn for nye innbyggere.» Bare til Lismarka har det flyttet seks barnefamilier det siste året. I Oslo synker innbyggertallet. Aldri har flere avertert etter småbruk. Stadig flere kan og vil jobbe hjemmefra. La dem komme til bygdene i Nordre. Her ordnes fritidsaktiviteter på dugnad så lenge skolene består.

DEBATT LESERBREV SKOLEDEBATT Av Per Kristiansen, Moelv Publisert:22. oktober 2020, kl. 11:10 Ringsaker Blad

I HA 19/2 får Marte Røhnebæk (Sp) det glatte lag fra AUF. Hun har kritisert Ap for uryddighet i saksbehandling fram mot vedtak om skolenedleggelser i Nordre Ringsaker. Men AUF unngår de viktigste momentene Røhnebæk har i et ærlig, innsiktsfullt og morsomt innlegg i RB 13/10.

Arbeiderpartiet lovet før valget å beholde skolestrukturen i Nordre i fire år. Nå begår de et rått løftebrudd overfor småbarnsfamilier. At det ikke er lov å legge ned en skole i en budsjettsak nevner Røhnebæk ikke. Hun forteller om den forvirrede prosessen i Ap i forkant av vedtaket.

Under møtet i «Utvalg for oppvekst» i september tok Ap et hastemøte i pausa, og nedkom med et flunka nytt forslag: Legg ned skolen i Åsmarka (57 elever) i stedet for den i Mesnali (40 elever). Virker dette veloverveid? Har de satt seg tilstrekkelig inn i saken?

I begynnelsen av oktober hadde Ap medlemsmøte på folkehøgskolen. I praksis var det her skolenedleggelsene skulle avgjøres. RB hadde løpende oppdateringer fra møtet og Røhnebæk fulgte med. Hennes rapport stemmer bra overens med Ronald Bradals beretning i RB 6/10. Før møtet hadde ordføreren ifølge Bradal « ... drøftet saken inngående med sentraladministrasjonen, og hun rakk da også å poengtere vår plikt til å ivareta de personene som finnes der. Dette var et sant mesterverk av en tale.» På møtet var det ingen grundig gjennomgang av de forskjellige skolene, bare mange forslag og en serie avstemninger ved hjelp av lapper. Redaktøren i RB kalte det et bingomøte. I praksis la alle som var uenige med partiledelsen seg med rumpa i været for partipisken. Dette kalles demokrati og må ikke forveksles med folkestyre.

DEBATT LESERBREV SKOLESTRUKTUR Av Per Kristiansen, Moelv Publisert:19. oktober 2020, kl. 09:05 Ringsaker Blad

Innbyggertallet i Oslo er nå synkende. Stadig flere kan og vil jobbe hjemmefra ved PC-en. Faren for pandemier verre enn covid-19 gjør bylivet mindre attraktivt. Mange vil gi ungene sine en oppvekst nærmere naturen. En liten potetåker, kjøkkenhage, bærbusker og frukttrær kan være kjekt å ha i framtida. Aldri har flere avertert etter småbruk på Finn.

Til bygdene i nordre Ringsaker har det flyttet mange familier med småunger, seks bare til Lismarka det siste året. Politikerne jubler over at innbyggertallet i Ringsaker stiger, men mellom Moelv og Mesnali skal det helst ikke bo folk. Derfor er tomtesalget fryst, og skolene legges ned. Budskapet fra kommunestyret er klart: Er du ikke fornøyd med å ha unger som fra 5–6 årsalderen skal biles eller busses flere mil hver dag til og fra skole og SFO, kan du bare flytte! Selg huset! Hvor mye du får igjen for en familiebolig i ei bygd uten skole er ikke vårt problem! Riktignok lovet vi deg skole i nærheten da du flyttet hit, men det gir vi blaffen i, for her skal det spares penger! Eier de ikke skam? Rådmannen tror visst at han kan få disse menneskene til å flytte til Brumunddal i stedet. Hvorfor skulle de det?

Forskning viser at å la unger gå eller sykle til skolen er avgjørende for å bygge folkehelse. Her ligger hovedårsaken til at byungdom i seinere år har vært slankere og sprekere enn bygdeungdom. Fysisk aktive ungdommer er flinkest på skolen og har størst sjanse til å få seg høyere utdannelse, ifølge forskning.

Å legge ned Åsen, den midterste av de fem nedleggingstruede skolene i nordre Ringsaker, er alternativet som gir mest mulig kjøring av skoleelever, gir dårligst folkehelse og dyrest transport for kommunen.

Artikkeltags DEBATT LESERBREV ELDREOMSORG Av Per Kristiansen, Moelv Publisert:11. september 2020, kl. 09:11 

En venn av meg måtte i 2017 forlate familien sin i utlandet for å reise hjem til mora si i Moelv. 92-åringen hadde blitt alvorlig syk. Han ble boende hos henne et år mens han søkte plass for henne på sykehjem. Hun hadde stadig sykehusinnleggelser. Hjemmesykepleien var der tre ganger om dagen for bleieskift, medisinering, sårstell osv. Men hun trengte tilsyn dag og natt. Hun fikk sykehjemsplass ti dager før hun døde, men først måtte Ringsaker kommune trues med dagbøter av Lillehammer sykehus, som nektet å skrive henne ut til å bo hjemme.

Før hadde vi ventelister for sykehjemsplass, noe som ga en viss trygghet når pårørende ikke lenger kunne ta ansvaret for pleietrengende i hjemmet. Ordningen er i praksis avskaffet. Kommunen har i stedet plasser i beredskap for å unngå dagbøter når sykehusene skriver ut pasienter som ikke er i stand til å ta vare på seg selv.

I Ringsaker registrerte den kommunale sjefen for helse- og omsorg at sykehjemsplasser har stått tomme over tid. Dermed erklærte han for noen uker sida i Ringsaker Blad at vi har for mange sykehjemsplasser, og at vi trygt kan legge ned 28 plasser.

I budsjettforslaget vedtatt av kommunestyret før jul skulle det bygges nytt sykehjem i Moelv med 80 plasser på nåværende sykehjemstomt, ei flat og fin tomt på 18 mål, 300 meter fra bykjernen. Hver plass skulle få tilskudd på 1,824 millioner fra Husbanken. Total kostnadsramme var 375 millioner. Det gamle med 72 plasser skal nedlegges når det nye er ferdig.

11. februar vedtok kommunestyret et nytt forslag fra finansrådmannen om bygging i Moelv sentrum med 60 plasser, med samme kostnadsramme, på en trang, bratt og berglendt tomt der mye sprengningsarbeid må påregnes. Dette til tross for at politikerne våre spår sterk vekst i Moelv på grunn av Mjøssykehuset. I stedet for 20 sykehjemsplasser vil det bli kafeteria og et stort vaskeri som skal betjene flere institusjoner i kommunen. Konsekvenser og omkostninger for trafikksituasjonen og andre forhold i bykjernen var ikke drøfta. Ny reguleringsplan mangla. Befaring av tomt er ennå ikke gjort. Bygget skal kiles inn mellom en barnehage med 57 unger og Folkets Hus som har ukentlige arrangementer på kveldstid, og som mister vegforbindelsen til sentrum. En trevarefabrikk med 8 ansatte står i fare for å måtte nedlegges på grunn av ny veg. Barnehagen må antakelig flyttes på grunn av støy, støv og eksos i anleggsperioden. Forslaget bærer sterkt preg av ren improvisasjon, men skal gjennomføres.

Av intervju med rådmann og politikere i HA 13/2 og RB 15/2 går det tydelig fram at hovedhensikten er å spare penger på pleie- og omsorgsbudsjettet ved å satse på hjemmesykepleie i stedet for sykehjem. Store avstander er en ekstra utfordring for hjemmesykepleien i Moelv. Pasienter bor opptil tre mil unna, og kan ha krav på tilsyn opptil seks ganger i døgnet. Hvor mye vil det da koste å oppgradere hjemmesykepleien til et forsvarlig nivå? Får vi tak i nok fagfolk? Med et underskudd på seks tusen sykepleiere på landsbasis blir det nok de gamle i nordre Ringsaker som får svi.