LESERBREV Ringsaker Blad: 04.04.22 Anna Kathrine Kristiansen

Forbruket av klær er blitt fordoblet her i Norge i løpet av de siste 20 år. Produksjonen av klær ute i verden krever så store arealer og så lang transport at klær har blitt en stor belastning som vi utsetter miljøet for, blir det fortalt oss. Bomull er viktig i klær. Bomullsproduksjon er det på 2,3 prosent av verdens jordbruksmark. Dessverre er den ikke særlig miljøvennlig. Den bruker mye vann, gjødsel og sprøytemidler. Mesteparten av bomullen som produseres i dag er genmodifisert. For å lage en kilo bomullsstoff kan det gå med 10 000 liter vann. I dag inngår bomull minst i halvparten av alle tekstilene som lages. Bomullsfiber kan suge opp 25 ganger sin vekt av vann og blir sterkere når det er vått. Et bomullsplagg innerst på kroppen en sommerdag når en svetter, er derfor behagelig.

Våre norske pengesedler er trykt på bomullspapir. Stort miljøproblem er klær blitt fordi vi kjøper stadig nytt og kaster de gamle. Godt er det å ha en institusjon som Frelsesarmeen som både tar imot, vasker, syr om og gir bort klærne som vi ellers ville ha kastet. Likeså alle andre frivillige som bruker av sin tid på dette. Vi andre er blitt oppfordret til å kaste mindre og bruke klærne våre lengre, satse på kvalitet når vi kjøper klær. Likeså ta bryet med å levere det som er bra der det formidles videre. I Moelv har vi jo «Ting og tøy» og Frelsesarmeen som også har et mottak.

Bomull trenger vi. Tar vi med tekstilindustrien er det mange millioner mennesker som er involvert i bomullssektoren og gir nyttig arbeid og inntekter. Alle liker vi å kjøpe oss et nytt plagg for å bruke. Vi får bare håpe at en kan få vridd produksjonen over i et mer miljøvennlig spor, med mindre bruk av vann og giftige kjemikalier. Vi vil heller ha bomull i klærne våre enn syntetiske fibre som rett og slett er plast og bruker en rekke giftige kjemikalier i produksjonen og gir mikroplast i havet når vi vasker klær. Polyester, akryl, nylon som vi ser det er mye av i klærne våre, kommer alle fra olja. En kan lure på hvordan framtidens klær blir laget. Kan skogen brukes?

LESERBREV, KLIMA : Anna Kathrine Kristiansen, Moelv 01.02.21

Denne boken «Grønn Vekst» kom psykolog, økonom, klimastrategiforsker og politiker Per Espen Stoknes med i 2020. En sunn økonomi for det 21. århundre, og for de utålmodige, skriver han. Den er vel beregnet på politikere, ledere i bedrifter og folk som har penger å investere, og ikke noe for en eldre dame som meg fant jeg ut. Men det er jo interessant å se hva som bør skje innen år 2050 hvis vi mennesker skal overleve på denne kloden vår. Jeg garanterer ikke at dette jeg skriver er fra Stoknes, men skriver hva jeg husker om slike ting.

Grønn vekst må fortrenge den grå som er den vi har hatt til nå. Nå står Statoils virksomhet for 31 prosent av CO₂ utslippene hos oss i Norge. Statoil må investere i grønn virksomhet, etterspørselen etter gass og olje blir jo mindre etter hvert. Fossile brennstoff vil utkonkurreres av billige fornybare energikilder og batterier etter hvert i de rike landene. Transporten må bli elektrifisert. Batterier bør vi fabrikkere i Norge sjøl. Skip vil bruke hydrogen eller annen fornybar energi. Vi får klimanøytral luftfart. Mat vil fraktes over mindre avstander. Den blir sunnere både for kroppen og jordsmonnet. Etter hvert vil vi ikke godta mat som er sprøytet med insektmiddel og dyrket på en måte som er skadelig for land og vann. Matavfallet blir redusert. En vil få avfallsløsninger for å hente ut verdien av det som før bare var søppel. En må prøve å få til en snuoperasjon for arbeidsløshet. Ytelser til arbeidsledige må styrkes. En må prøve å styre markedet inn i grønn industri. De rikeste bør bli mindre rike, bør ikke ta mer enn 40 prosent av den samlede inntekten, dette for å sikre sosial stabilitet. Det må bli mer penger i lomma til de fattige

Dette er noe av det som skal til i framtiden har jeg forstått det rett, planeten vår har jo en tålegrense. Det bør ikke være konflikt mellom hva vi vet og hva vi gjør. Vi har ikke god tid. Den modige unge svenske klimaaktivisten Greta Thunberg har inspirert både unge og oss eldre.

Staten bør kanskje satse mer, tilby lån og målrettede stimuluspakker? Den har bidratt noe med penger til grønn omstillingspakke, og har lagt avgifter på industri for at den ikke skal forurense. Det er snart valg, da får vi kanskje se hva de forskjellige partiene har å foreslå i miljøtiltak.

DEBATT LESERBREV PLAST Av Anna Kathrine Kristiansen Publisert:07. juli 2020, kl. 10:30

Plastposene er fortsatt i flittig bruk i butikkene i Norge. Mange bruker dem vel som avfallsposer etterpå går jeg ut ifra. I Frankrike ble det forbudt å bruke plast handleposer fra 1. juli 2020, og mange andre land har forbud mot den såkalte tynne plasten. Engangsbestikk og tallerkener er også forbudt i Frankrike. De har også totalforbud mot den giftige BPA-plasten i all matemballasje. Her i Norge har vi hørt på EU som har satt opp grunnverdier, og politikerne «vil se det an». BPA er en miljøgift som kan gi alvorlige helseskader.

Emballasjeindustrien har brukt den siden 1950-tallet, og det var først på 1990-tallet at vi av forskere fikk høre om skadene denne giften kunne gi. Riktignok er halveringstiden bra, denne giften går nokså fort ut av kroppen. Men når det kommer stadig påfyll, er det jo ikke så bra. En annen gruppe miljøgifter i papp og papiremballasje omtales gjerne under fellesnavnet fluorstoffer. Deres funksjon er å gi et vannavstøtende glatt belegg, for eks. i pizzaesker, chipsposer, bakepapir og matpapir slik at fett ikke trenger igjennom. Det er særlig gruppen PFOA (perfluerte alkylstoffer) som er farlig grunnet at denne giften blir værende i kroppen. Ellers gir den tilsvarende skader som BPA. Det er fare for at all papir og pappemballasje på mat har inneholdt slike stoffer. Spesielt er det farlig hvis matvarer som er slik emballert oppvarmes i mikrobølgeovn. En kan jo få Svanemerket matpapir og bakepapir heldigvis. BPA (bisfenol) i plast kan være på innsiden av hermetikkbokser, tuber, skrulokk, aluminiumskar med drikkevann og andre ting.

To damer, begge forbrukerinspektører spiste vanlig hermetikkmat morgen, middag og kveld i to dager. Etter bare 24 timer med denne maten, var det en skyhøy økning av det hormonforstyrrende stoffet BPA i urin. Dette var en test fra 2013. Noe lignende hendte i Sverige. Fra USA er det påvist skader på sædcellene og en viss prosent av arvematerialet var skadet, BPA kunne ødelegge både sexlysten og potensen. I Norge er det påvist at mødre med høye nivåer av denne giften har høyere risiko for å få sønner med nedsatt sædkvalitet, og døtre som blir overvektige i voksen alder. Foruten overvekt, er det nevnt kreft og hjerteinfarkt som skader. Det er lurt å se etter Svanemerket eller gaffelmerket når vi handler. Kanskje bake pizza sjøl?

DEBATT LESERBREV FLUOR Av Anna Kathrine Kristiansen Publisert:16. juni 2020, kl. 11:12 

Fluor er bra mot syreangrep på tannemaljen, men hva er så skadelig dose? I USA prøvde de å tilsette fluor i drikkevannet over en fem års periode i tre byer i Michigan. Tannhelsa ble bra, men dødeligheten av hjerte- karsykdommer hadde økt med 100 prosent på de fem årene. Både i en kinesisk studie og i et universitet i England, fant de ut at med den mengde fluor som var i drikkevannet i USA, senket IQen til det barnet som fikk i seg dette. Kroppen skiller jo ut den fluoren vi inntar, men så viser det seg at noe kan henge igjen og gjøre skade. Overraskende små mengder fluor kan ha negativ effekt på tyroksin-funksjonen. Tyroksin er skjoldkjertelens hormon som styrer stoffskifteprosessene i alle celler. En har i 50 år visst at fluor bremser ned lagring av hormonet tyroksin som er nødvendig for oss. Hvis man pusser tennene med fluortannkrem, tar fluortabletter og bruker munnskyllevann, er man oppe i den dosen som kan påvirke stoffskiftet. De som har lavt stoffskifte og får tabletter for dette, bør derfor holde seg unna fluor som jo virker motsatt. Fluor kan også opphope seg i hypofysen. (Pinalkjertelen) og gjøre skade der. Den produserer hormonet melatonin som er viktig for søvn, og som er aktiv når øynene ikke mottar lys. Foruten regulering av døgnrytmen, bidrar den til å regulere igangsetting av puberteten, og til å beskytte kroppen fra celleskader og frie radikaler. For mennesker med jodmangel kan fluor være livsfarlig. Jeg er glad for at vi ikke får tilsatt fluor i drikkevannet her. Vi stoler på at fluoren vi får i oss med fluortannkremen ikke er skadelig. Men hva med å ta fluortabletter i tillegg som jo tannlegene anbefaler både til barn og eldre. Er det forsket nok på dette?

DEBATT LESERBREV MELK Av Anna Kathrine Kristiansen Publisert:16. juni 2020, kl. 11:07

Har våre helsemyndigheter som har anbefalt magre produkter tatt feil hele tiden? i Klassekampen for 11. juni spørres det om dette. British Medical Journal (BMJ) har publisert studier gjort av et internasjonalt forskerteam, som har tatt for seg helsedata til nesten 150.000 mennesker i fem kontinenter hvor hovedfokuset har vært på «metabolsk syndrom», den vanlige forløperen til diabetes 2 og de fleste hjerte- og karsykdommer. De konkluderte med at økt forbruk av feite melkeprodukter vil representere en praktisk og rimelig metode for å minske forekomsten av metabolsk syndrom. Dette er en av flere undersøkelser som peker sammen. En av flere forklaringer på at det motsatte er anbefalt, er at den amerikanske sukkerindustrien har hatt for stor innflytelse over den amerikanske ernæringsekspertisen. De har arbeidet hardt for at fett og ikke sukker skulle defineres som folkehelsefare. En kan tro at det er menneskelige ulikheter når det gjelder toleranse av kumelk, slik at de helbredende effektene kan variere. Kineserne for eksempel kan ha problemer med kumelk. En mener at her i Norden har folk gjennomgått genetiske tilpasninger til kumelk, slik at vi tåler dette, men intoleranse av melkesukker kjenner vi jo til. Det har ofte ikke blitt kjent hos barn som dessverre har hatt plager, men nå er jo laktoseredusert melk og fløte å få kjøpt i butikkene heldigvis. At melkefett er bra for helsa, må være hyggelig nytt for melkebøndene. Mange har måttet legge ned produksjonen.

Artikkeltags debatt leserbrev landbruk Av Anna Kathrine Kristiansen Publisert: 30. april 2019, kl. 10:27 DEL Leserbrev Ringsaker Blad

Kan en stole på mattilsynet? En skulle tro at mattilsynet er på forbrukernes side og setter grenser etter hva som er skadelig for oss. Men de blir kontaktet av industrien for å heve grensene etter deres behov, uttaler Liv Birkeland, en tidligere forsker på jordbær ved «Bioforskning». Hun sluttet der i år 2000 grunnet en konflikt med ledelsen i Landbruksdepartementet. Hun ble pålagt munnkurv etter å ha skrevet en rapport om matsikkerhet. Mange ønsker å kjøpe økologisk dyrkede bær og grønnsaker, men så mye å se av det i butikkene her i Norge er det ikke. Jordbær har jo vært i en særklasse når det gjelder sprøytemidler, hele 22 forskjellige sprøytemidler er tillatt. I gjennomsnitt blir bærene sprøytet åtte ganger i løpet av en sesong, og sist sju dager før spising. I 2013 viste det seg ved undersøkelser at 75 % av materialet de undersøkte, hadde sprøytemiddelrester i seg. Et bær kunne ha åtte ugressmidler, fem midler mot sopp og ti skadedyrmidler i seg. Jordbær er selve sommerdrømmen, det skal visst ikke finnes noen folkeslag som spiser mere jordbær enn oss i Norge. Ved Bioforsk Økologisk har forskere vist at det lar seg gjøre å produsere like mange økologiske jordbær som konvensjonelle på samme areal. Forskere ved universitetet i Lund har også funnet ut at økologiske jordbær blir større, penere og er også billigere å produsere. Smaken kan også være bedre. Så hvorfor er det ikke flere som legger om til økologisk dyrkede jordbær? En gårdbruker i Sylling prøvde dette i 2007. Han syntes at disse jordbærene var av ypperste kvalitet og fantastiske på smak. Men av de sju tonn som han hadde, fikk han solgt bare 400 kilo. Årsaken var at grossisten Bama nektet å ta dem inn. Kvalitetsdirektøren i Baba kunne fortelle at folk vil ha konvensjonelle jordbær! Gift i sprøytemidler som en setter i forbindelse med biedød, er mangedoblet på få år. Sprøytemidlene dreper også nyttedyr som pollinerende insekter, samtidig som det forurenser luft, vann og jord. Forskere har påvist at giften kan føre til både fosterskader og infertilitet. En vet om flere jordbærdyrkere og deres familie som er blitt rammet av kreft etter å ha arbeidet lenge med sprøytemidler. Vi vet at butikkjeder er blitt nektet å opplyse på forpakningen at bærene er økologiske. Det er vi forbrukere som må spørre etter økologiske bær og økologiske varer. Både i Danmark og i Sverige er det lettere å få økologiske varer enn her i Norge. Anna Kathrine Kristiansen.